Hayao Miyazakis Chihiro og heksene ble historiens første helaftens tegnefilm til å vinne Gullbjørnen i Berlin i 2002. Da Oscar for beste animasjonsfilm var sikret et år senere, hadde resten av verden for lengst fått øynene opp for et animasjonsselskap som til da nærmest hadde vært for en godt bevart japansk filmhemmelighet å regne.
Animasjonsskribent og lærer Rune Kreutz husker tydelig at det løsnet for japansk animasjonsfilm internasjonalt, inkludert i Norge, takket være Chihiro og heksene.
– Det er en vakker film som kom på et tidspunkt hvor mange mente fremtiden for animasjon var tredimensjonal og hvor den klassiske todimensjonale tegnefilmen var ansett for å være på vei ut. Så kom Chihiro og heksene, et fantastisk fyrverkeri av en film som kombinerer noe kjent med noe eksotisk og magisk. Den er godt fortalt, det er en historie som rører og den traff en tidsånd hvor interessen for Japan var økende.
Inspirasjon fra vestlig barnelitteratur
Sammen med Isao Takahata grunnla Hayao Miyazaki Studio Ghibli i 1985. Et år senere kom selskapets første film, Castle in the Sky, og i dag teller filmografien 20 helaftens titler. Men hva kjennetegner en Studio Ghibli-film? Rune Kreutz er svoren tilhenger av japansk animasjon og kjenner selskapets historikk og produksjon inngående. Han skiller mellom Miyazaki og Isao Takahata.
– Takahata bruker en større variasjon av stil og uttrykk fordi han ikke tegner selv i samme grad som Miyazaki. Hans siste film, Fortellingen om prinsesse Kaguya, har en florlett og pastellaktig stil som flyter avgårde, mens Pom Poko fra 1994 har en helt annen stil som er mer typisk tegnefilm. Det som ofte trekkes frem som fellesnevner for Miyazakis filmer er blant annet store totalbilder av skyer, flyvescener og kvinnelige heltinner.
– Felles for begge er at de henter inspirasjon til sine historier fra både japansk tradisjon, kultur og historie, men også fra vestlig barne- og ungdomslitteratur. Før Ghibli var Takahata blant annet regissør på anime-seriene om alpejenta Heidi og Anne fra Bjørkely, begge basert på klassisk barnelitteratur.
Oppblåsbare testikler
Det estetiske og den typiske måten å tegne anime på ser man også tydelig i Studio Ghiblis filmer, selv om Miyazaki utad tar avstand fra anime. Karakterene har ofte store øyne, og det er aldri tvil om hvilken sinnsstemning de ulike figurene befinner i, enten det er snakk om raseri, sjalusi, sorg eller pur glede.
– Det er en del av en estetikk og en måte å få frem uttrykk og følelser på som er viktig del av det filmatiske språket som animasjonsfilmene utnytter, forteller Rune Kreutz.
– Noe av kritikken mot Disney og spesielt Disneys heltinner, har vært at de er utrolig pregløse. De har ingen tydelige identifiserbare trekk og er tegnet nesten etter den samme malen. De bryter ikke ut av den malen, og det er det jeg synes er så morsomt med anime; at karakterene plutselig kan bli kjempekarikert.
Japansk tegnefilm er heller ikke redd for å ta i bruk virkemidler som i vestlig animasjonsfilm ville vært nærmest utenkelig.
– I Pom Poko er det for eksempel en scene der en av vaskebjørnene blåser opp testiklene sine og bruker dem som ballong til å sveve i lufta. Han lærer bort knepet til de andre vaskebjørnene slik at de kan bruke det som våpen mot utbyggerne som truer skogen. Det er vanskelig å se for seg at noen her i Norge ville fått finansiering på den idéen, ler Kreutz.
Snipp snapp snute?
Hos Disney er den kvinnelige heltinnen som regel prinsesse, mens Pixar til nå kun har Merida i Modig. Hos Studio Ghibli er situasjonen derimot en helt annen.
– For Miyazaki har det vært en viktig del av hans filmfortellinger som henter inspirasjon fra historier med kvinnelige protagonister, og filmene byr blant annet på tydelig politisk og sosialt engasjement. I Japan er det et stykke igjen før jenter er likestilt med gutter, og med kvinnelige hovedroller settes fokus på å tydeliggjøre den styrken som jenter har.
Under filmfestivalen i Venezia i 2013, kunngjorde Miyazaki på en pressekonferanse at han skulle pensjonere seg og at Vinden stiger ble hans siste film. I august i fjor kom beskjeden om at Studio Ghibli ville ta en pause, og mange spør seg om selskapet har gjort sin siste film. Rune Kreutz anser ikke historien om Studio Ghibli for avsluttet ennå.
– På et tidspunkt kan det tenkes at det blåses liv i logoen igjen med andre som tar det videre. Det har vært gjort sammenlikninger med Disney og at selskapet klarte seg etter at Walt gikk bort. Men Disney er blitt noe helt annet, og det mener jeg er sammenliknbart med Studio Ghibli. Det kan fortsette, men vil aldri bli samme auteur-drevne selskap som det var.
