BIs undersøkelse tar ikke utgangspunkt i konkrete besøkstall, men i en spørreundersøkelse blant et utvalg på 1900 personer om deres kinobesøk i et halvt år før og etter at finanskrisen trådte inn. I undersøkelsen sammenlignes kinobesøket fra juni til og med november 2008 (første periode – før finanskrisen) med besøket i desember til og med mai 2009 (andre periode – under finanskrisen). Utvalget rapporterer at de har vært i gjennomsnitt 3,8 ganger på kino i andre periode mot 4,3 i første periode, altså en nedgang på 0,5 besøk.

Å sammenligne to halvår etter hverandre er etter Film & Kinos syn problematisk, fordi kinobesøket tradisjonelt har et ulikt mønster i løpet av året. Isolert sett er tallene i BIs undersøkelse riktige, men når halvåret med tradisjonelt best besøk sammenlignes med halvåret med tradisjonelt lavest besøk, gis det et skjevt bilde av utviklingen. Sammenligner vi de reelle besøkstallene i halvåret etter at finanskrisen satte inn med kinobesøket for tilsvarende periode året før, finner vi tvert imot en økning på mer enn 10 prosent.

Selv om enkeltgrupper har opplevd finanskrisen sterkt, er det vanskelig å si noe om hvordan kinobesøket ville utviklet seg dersom privatøkonomien til det brede lag av den norske befolkningen hadde vært rammet i større grad. Så langt er det bare å konstatere at kinobesøket har hatt en økning.