I 2011 var danske Esben Toft Jacobsen aktuell på norsk kino med animasjonseventyret Den kjempestore bjørnen, der vi fulgte to søsken på farlige reise inn i et eventyrlig univers mens de oppdager viktigheten av samhold. Nå er Toft Jacobsen tilbake med Reisa til Fjørkongens rike, som mottok Publikumsprisen under Kristiansand Barnefilmfestival i september i fjor.

Filmen introduserer oss for Johan, en liten kaningutt som er for ung til å forstå livets regler. Han bor sammen med pappa på sjøen, og en dag da Johan er alene igjen på båten, fanger han opp en ledetråd via radioen om hvor hans forsvunne mamma befinner seg. Johan legger ut på en reise til Fjørkongens rike for å finne moren, og underveis lærer han mer og mer om livet.

Elementer fra ulike religioner
Reisa til Fjørkongens rike er en original historie, skrevet av regissør Esben Toft Jacobsen i samarbeid med Jannik Tai Mosholt. Det var Toft Jacobsen selv som kom opp med ideen til filmen.

– Historien spant ut av eget savn etter å ha mistet familiemedlemmer som jeg var svært glad i. Hvis jeg lukker øynene og tenker på dem, kan jeg se de klart fremfor meg. Ofte ønsker jeg at jeg kunne møte de igjen og snakke med dem, og når man lager en eventyr-film så kan man gjøre nettopp det, forteller han til Skolekinonytt.

Historier om underverden finnes i alle kulturer, og Reisa til Fjørkongens rike byr på mange paralleller til ikke bare kristen mytologi, men også til andre religioners dødsrikevisjoner.

– Vi har hentet inspirasjon fra mange ulike mytologier, det er som om de samme ideene og emnene går igjen på samme måte i forskjellige kulturer. Det eneste som skiller dem er at de har ulike navn. Vi har gått nøye etter hva som føles riktig å skrive, og som regel fantes det alltid en versjon av det i en mytologi eller naturreligion. Jeg tror det skyldes at det er de samme basale ting som løper gjennom alle mennesker.

Sveriges første i 3D
Reisa til fjørkongens rike brukte tre år fra idé til ferdig film, og er Sveriges første i 3D. Til Skoleinonytt beskriver Esben Toft Jacobsen seg selv som den fødte nerd som elsker spennende teknologi.

– Da jeg var ti år, lagde jeg og broren min stereoskopiske 3D-bilder ved hjelp av to gammeldagse speilreflekskameraer. Så da jeg flere år senere lagde de første testfilmene med kaninen Johan, hadde jeg lyst til å leke med tredimensjonale bilder igjen. Jeg synes Johan ser mer virkelig ut i 3D, nærmest som en computeranimert kanin man kan gå opp til og hilse på. Filmen er jo også en reise inn i en verden på lerretet, så det føltes riktig å gjøre filmen i 3D.

– Men det er utrolig vanskelig å jobbe med 3D, alt blir nesten dobbelt så stort. For eksempel må man passe på ikke lage for korte klipp eller for raske kamerarunder, for da klarer ikke øynene våre å holde tritt. Og det blir tydelig først når filmen vises på et stort kinolerret.

– Mange har trukket paralleller mellom miljøet i Reisa til Fjørkongens rike og Hayao Miyazakis filmer. Hva tenker du om dette?

– Det er en stor ære å bli sammenliknet med Miyazaki, han er en animasjonsgud og fantastisk inspirasjonskilde. Men hvis man bare nevner ham, så glemmer man mange andre helter; Tove Jansson, Astrid Lindgren, Neil Gaiman og Ivo Caprino for å nevne noen.

Barn og døden
Reisa til Fjørkongens rike er en fin portal til temaet død og sorgbearbeid blant barn. Esben Toft Jacobsen mener barn er mye klokere enn vi voksne tror og at vi ikke skal tro at vi kan skjule alt for dem.

– Allerede fra en ganske tidlig alder begynner barna å spørre hva som skjer med mennesker som dør, de har en veldig direkte form for tilnærming og vil bare ha et svar. Men det kan være vanskelig å gi de et tilfredsstillende svar, og da er det godt å ha historier som snakker innenfor et tema som død og sorg. Derfor har vi bevisst jobbet for å gjøre historien så inkluderende som mulig og gjøre plass til publikums egen tro. Men jeg tror det er viktig å snakke med barna sine. Hvis man ikke skal snakke om de man har mistet, kan gode minner bli dårlige fordi det nærmest blir et forbudt samtaletema.

– Min erfaring med filmen er at barna liker den og stiller foreldrene mange spørsmål når den er slutt. Filmen er nok sånn sett mest utfordrende for de voksne. Det var forresten en dansk kritiker som med glimt i øyet skrev at filmen burde forbys voksne med mindre de var i følge med et barn.  

Viktigheten av å snakke med hverandre
Kontakt med det hinsidige er mildt sagt omdiskutert, og avslutningsvis spurte jeg Toft Jacobsen om hvorvidt de var bevisste på at barn som har mistet venner eller nær familie kunne villedes til å tro at man kan snakke med eller til og med møte de.

– Dette er et eventyr og den handler om et sted man kan rette savnet mot. Jeg tror som sagt man ikke skal undervurdere barn, og etter min mening kan ideen om å sende en flaskepost til noen man har mistet tolkes på mange ulike måter. Jeg mener man selv skal beslutte hva som er riktig, men det viktigste er å ha et sted man kan rette savnet mot.

– Hva ønsker du at publikum, barn som voksne, skal ta med seg når de går ut av kinosalen?

– Jeg ønsker at voksne og barn skal få lyst til å legge bort mobiltelefonene og snakke sammen. Det er slik man passer godt på hverandre.