Foto: Sigurd Moe Hetland

Anne Marte Nygaard begynner med et tilbakeblikk til 35 mm-tiden, da det var få kopier for Arthaus-filmene og i det filmen ble bestilt ble det også satt sluttdato. Da var det lite fleksibilitet og filmen måtte bestilles på nytt og være tilgjengelig for å kjøre skolekino eller repriser.

Etter digitaliseringen har alle tilgang til alt, og det stiller store krav til kinoene.

Nå må kinosjefen være i forkant og oppdatert, og noen ganger sette opp filmer de kanskje kjenner lite til. Antall titler på kino har økt, og mange må si nei til film. Den store filmtilgangen gjør at kinosjefen må vite HVA som skal velges bort. Det er viktig å være tilstede der filmene vises, være på presentasjoner, for å ta informerte avgjørelser.

Noen ganger må kinosjefen ta sjanser, og kanskje velger de feil film. Distributører må tåle en del avslag, og Anne Marte applauderer bevisste kinosjefer som tar programmeringsansvar.

– Det er viktig for kinosjefen å si nei, om de ikke tror filmen egner seg for sitt publikum, eller om de ikke har plass. Kanskje sette en senere dato.

 

Eksempler på «avvikende» programmering:

• SF – store filmopplevelser
• Perledykkere ved Mjøsa

Felles for disse; kuratert program som skaper en forventning om at dette er noe ekstra, noen har valgt noe som passer for meg, noe jeg kanskje ikke visste jeg ønsket å se. Disse programmene må være klar i lang tid med tanke på brosjyremateriell osv.

 

Filmer for spesielle målgrupper og arrangementer:

• Seniorvisninger
• Babykino
• Skolekino og skolekinodagen i februar
• Den store kinodagen – kinoens egen bursdag med fokus på pris bredde og enormt mange aktiviteter
• Premierearrangement
• Regissørbesøk

 

Konkrete eksempler – et utvalg kinoer som setter opp Arthausfilmene og løfter besøket på disse. Filmer som er som små fugleunger som må tas litt ekstra vare på:

• Bodø –Setter opp nesten alle Arthausfilmer, noen på premiere andre på senere datoer. Første visning er ofte å en torsdag, som førpremiere for filmklubben
• Molde – sideblikk: Dialog. Visninger på mandager, med en samtale etter filmen. Med visning kun en gang og samtale etter filmen, blir det et eksklusivt arrangement, er du ikke der går du glipp av det.
• ”Mandalsmodellen” – Endagsmodell, den smale filmen vises en dag – men to ganger. En på dagtid og en på kvelden. Svært gode besøk på disse, spesielt formiddagsvisningen. Et godt lokalt samarbeid med ressurspersoner som bidrar til å fylle salene.
• Nordkapp – Filmperler: kinosjefens anbefaling. For at en personlig anbefaling skal være aktuell, må de kjenne personen som setter sitt kvalitetsstempel på filmen. Og i Honningsvåg kjenner alle Edelh.
• Bø – filmsalongen. F eks filmvisning, samtaler, foredrag, live musikk etterpå, servering. Samarbeid med lokale lag og foreninger, der det tematisk passer. Slike samarbeid trekker ekstra folk.
• Ås – månedens joker. Kun en visning, ofte på onsdager. Ikke nødvendigvis premiere. Godt besøk. Litt lavere billettpris, og alltid med en innledning, enten av kinosjefen eller ekstern innleid.
• Larvik – forsnakk. Enten en innledning eller en samtale i forkant av filmvisning. Matiné lørdag eller søndag.

Felles for alle disse modellene er at kinoene er gode til å planlegge. Vær tidlig ute med å bestille film. Slike konsepter krever en ekstra innsats for å nå ut. Dette lokale engasjementet og modellene blir unike publikumsopplevelser, og Nygaard tror slike arrangementer/modeller blir viktigere og viktigere, at vi må ha ”det lille ekstra” oftere enn før.

De fleste arrangementene er nok for en voksen målgruppe. Det er en tfordring og et mål å finne tilsvarende konsepter for de unge og unge voksne.

 

Det krevende kulturfolket

Nygaard snakker som sine venninner, de har lang utdanning, leser mye, er med i boksirkel, bruker kulturopplevelser, har god tid, og god råd. Men de går ikke ofte på kino. Hvorfor gjør de ikke det? Nygaard peker på en faktor:

• De er verdensmestre i langtidsplanlegging, og vil ha avtalen på plass ukesvis, månedsvis i forkant.
• Skulle ønske at kinoene kunne teste et forhåndssalg på enkelte utvalgte filmer, nettopp for dette publikummet som ønsker å langtidsplanlegge. Nå må de vente helt til tirsdag i premiereuka før de vet når og hvor den går.
• Dag og klokkeslett er veldig viktig for denne målgruppen. Fredag kveld er trolig ikke optimal dag. Sofafredag. Noen kinoer har testet ulike dager. Mandag-torsdag og dagtid helg viser seg å fungere best.

 

Jørgens Stensland spør om norske kinosjefer er flinke nok til å ta sitt redaktøransvar?

Svar; generelt, JA. Mange er veldig flinke. Men konkurransen blant filmene, det at det er så mange og at salkapasiteten blir for liten, gjør at det er utfordrende. Nygård understreker at kinoene må si nei til flere filmer, og noen kinosjefer må være enda mer bevisste på hva de velger og hvordan de programmerer.

Spørsmål fra salen: hvordan når man disse ”kulturdamene”?

Facebook er tipset til Nygaard.

 

Se også:

• Kinokonferansen i bilder
• DAG 3 av Kinokonferansen oppsummert
• DAG 2 av kinokonferansen oppsummert
• DAG 1 av Kinokonferansen oppsummert
• Oppsummering av Teknisk seminar dag 2
• Oppsummering av Teknisk seminar dag 1