Franske kinoer har over 200 millioner besøkende i året. Dette tallet holder seg jevnt selv om det åpnes mange nye kinoer. Det franske systemet er både tungt regulert og veldig vellykket.
Frankrike har 200 000 kinoer og 600 000 skjermer. 59% av franske kinoer er arthouse-kinoer, som peker på at Frankrike har en kulturelt preget filmbransje, med et levende ungt kvalitetspublikum. Likevel er det de kommersielle kinoene som drar salget. 2,8% av de franske kinoene har 14,1% av skjermene og utgjør 28,8% av salgene. Ja, det var mange tall i denne presentasjonen!
I 1992 bunnet billettinntektene til franske kinoer på 116 millioner, men store investeringer fra kinoene har ført dem framover. Franske kinoer har utvidet åpningstidene sine, som har ført til flere visninger og økte publikumstall.
Lokale filmer
Andelen besøk på lokale filmer er alltid høyt, men bikker ikke 50%. Dura mener en sunn kinobransje trenger både amerikanske filmer og gode, kommersielle lokale filmer.
Kortfilmer, konsert- og teatervisninger utgjør en veldig liten andel av billettinntektene til franske kinoer, og Dura mener det er en overvurdert satsning som bidrar lite til kinobransjen.
15,7% av kinoinntektene kommer fra utenlandske filmer på originalspråket, med tekster. Disse visningene er hovedsakelig i Paris. Paris mister markedsandel, og Dura er usikker på om Paris burde vise flere dubbede filmer, eller om det er et økende marked for filmer på originalspråk i distriktene.
Billettpriser blir høyere, samtidig som ubegrensede abonnementløsninger blir større. I 2014 ble det også mulig å tilby barnebilletter til bare 4 euro, med en lavere MVA-rate. Disse endringene gjør billettprisene mer fleksible.
Mye regulering
Kabel-TV-kanalen Canal Plus har vært en viktig finansiell faktor i fransk film, men de mister markedsandel til streaming, som kan svekke filmbransjen framover hvis CNC ikke får tilsvarende bidrag fra strømmegigantene.
Franske vinduer har som kjent vært veldig lange, og abonnement-VOD og vanlig TV har ikke hatt mulighet til å tilby filmer før tre år etter kinopremieren, i tillegg til at de er påkrevd å betale for produksjon av nye franske filmer. Dura forteller at det jobbes med å få Netflix til å følge disse spillereglene.
Franske kinoer betaler litt over 10% som skatt til CNC, som CNC, sammen med betydelig større inntekter fra TV og internett, bruker til å finansiere den franske filmbransjen, og subsidiere enkelte kinoer.
«Tusen takk, jeg håper jeg ikke ødela dagen deres med alle tallene,» avsluttet Dura, til applaus.
