Ole Petter Bakken åpnet innlegget med å presentere hvilke føringer NFI har lagt til grunn for hvordan NFI skal forvalte midler for lokale film- og kinotiltak.

Bakken presenterte først hvordan Norsk filminstitutt jobber, før han deretter gikk spesifikt inn på hvordan NFI forvalter midler til filmformidling. Det kommer inn cirka 500 søknader til filmformidling i Norge. Her søkes det om midler til filmfestivaler, cinematek og filmfestivaler, distribusjon, filmkulturelle tiltak m.m. De siste par årene har samlet beløp tildelt økt fra rundt 1 million, til 1,6 millioner.

Hvordan forvalter statens midler til filmformidling for å styrke den lokale kinokulturen i Norge? Bakken presiserte at filmformidling ikke er det samme som å programmere og vise film. Grunnen til at han fremhevet dette var for å tydeliggjøre hva som kan og ikke kan søkes om av midler. F.eks. viser Bakken til at det å rulle ut rød løper og sette frem fakler på en premiere ikke ligger under filmformidling med den betydning av begrepet som NFI gir støtte til. Her er det heller snakk om å enten bringe inn nye målgrupper inn i salen, eller et tiltak som vil bidra til å øke besøket blant en målgruppe. Det må være et tiltak som kan defineres som noe utenfor kinoens regulære drift.

Formåler med revidering av retningslinjene var å tydeliggjøre hvem som kan søke om midler, hva som vektlegges i prioriteringer av søknader og hva en søknad bør innholde.

I søknaden bør det være tydelig målsetting og ønsket måloppnåelse:

• Hva vil du oppnå med tiltaket?
• Hvorfor er tiltaket viktig for din kino?
• Hvem vil du nå , og hvordan vil du nå dem?
• Hvordan vil det styrke kinoens posisjon i nærmiljøet?