(Foto: Mona Lindseth / Kulturdepartementet)

Gamle argumenter om at Film & Kino bør vurderes sammen med Distributørforeningen, Virke Produsentforeningen osv, heller enn Cinematek, Filmfestivaler og Filmklubber, vispes frem igjen. Dette kjenner man igjen fra Widvey-administrasjonen.

Vi er dypt uenig i dette synet på Film & Kino og mener organisasjonen må vurderes på lik linje med Cinematekene, filmfestivalene, og Norsk Filmklubbforbund. Regjeringen mangler en bevisst kinopolitikk og betrakter åpenbart ikke kino som kultur.

Kinodrift er et omfattende fagområde og det er umulig for små og mellomstore kinoer å ha ressurser og kompetanse på hele spekteret av oppgaver. Midler fra avgiften på kinobilletter bør i større grad være med å sikre en desentralisert kinostruktur som gir innbyggerne i hele landet et bredt og variert kinotilbud. Det er de minste kinoene som trenger felles støttefunksjoner aller mest.  Det er i dag 202 kinoer rundt om i landet. Av dem er det kun de største, ca. 20-30, som går med overskudd. De resterende kinoene er avhengige av kommunal subsidiering, enten de er private eller kommunale.

Film & Kino bør behandles annerledes enn de andre interesseorganisasjonene da kinoene innbetaler en særavgift på kinobilletter (2,5% av omsetningen), og da kommunene hos ca. 170 av våre medlemmer i tillegg subsidierer kinodriften betydelig for sine lokale kinoer. Det er et historisk faktum at inntekter fra kinoene i glansårene finansierte Munch-museet, Vigelandsanlegget og en rekke skoler og eldrehjem over hele landet. Vi mener det ikke er urimelig at tilstrekkelige midler fra særavgiften på kinobilletter føres tilbake til kinoenes organisasjon slik at den gå i balanse og fortsette og tilføre kinoene nødvendige rådgivningsfunksjoner og støtteoppgaver. For at den desentraliserte kinostrukturen i Norge skal opprettholdes, må Film & Kino overleve.

Les hele svaret fra kulturministeren her