Nylig presenterte regjeringen sin nye kinostrategi, som ble diskutert blant ulike aktører i bransjen i Bergen. Strategien tar sikte på å styrke kinoene som kulturarena, spesielt i distriktene, og oppdaterer retningslinjer for bransjens videre utvikling.
Men hva er bra, og hvor kan strategien forbedres? Kinokonferansen inviterte representanter fra både store og små kinoer samt produsenter for å gi sine innspill. Panlet ble ledet av Espen Lundberg Pedersen og besto av Julie Ova, NFI. Gøril Eidhammer, Skakke Kino/Kinoforbundet. Arild Kalkvik, Trondheim kino. Agnethe Buus Jensen, Norske filmdistributørers forening og Åse Kringstad, Produsentforeningen-
1. Økonomiske utfordringer for de mindre kinoene
Gøryl Eidhammer (representant for mindre kinoer)
Gøryl ser positivt på strategien, men understreker utfordringer knyttet til økonomien. Mange små kinoer sliter med å oppgradere teknisk utstyr, som prosjektorer, på grunn av manglende finansiering. Hun påpeker at øremerking av midler til dette formålet ville vært en viktig forbedring, slik at kinoene kan prioritere de mest nødvendige investeringene. I tillegg nevner hun behovet for økt reisestøtte for mindre kinoer, som ofte ikke har råd til å delta på nasjonale bransjemøter.
«For oss er det viktig at kinoene har ressurser til å holde driften i gang. Den foreslåtte kinoavgiften på 30 millioner kroner kunne med fordel vært øremerket til drift og teknisk oppgradering,» sier Gøryl Eidhammer.
2. Støtte til en mer fleksibel kinodrift
Arild Kalkvik (representant for større kinoer)
Aril støtter strategien, som han mener tar opp flere viktige temaer, som søndagsåpning av kinoer, et tidligere kontroversielt tema. Han peker også på viktigheten av at små kinoer overlever, fordi de utgjør et viktig kulturtilbud i mindre kommuner. Dette kan bidra til å skape en vedvarende kinointeresse hos barn og unge, selv når de flytter til større byer.
«Strategien legger et godt grunnlag, men mye gjenstår før konkrete tiltak blir realisert. Forslaget om en ny kulturlov kan også få positive effekter, med blant annet en forventning om at alle kommuner skal ha kulturplaner og faglig styring,» sier Arild Kalkvik.
3. Ønsker om en mer konkret handlingsplan
Åse Kringstad (representant fra produsentmiljøet)
Åse poengterer at strategien fokuserer på formidling fremfor produksjon, men understreker viktigheten av et samarbeid mellom de to. Hun uttrykker også skuffelse over at flere av forslagene kun er foreløpige idéer uten konkrete planer. Likevel ser hun strategiens verdi som et overordnet verktøy for enighet om felles mål.
«Strategien er kortfattet og tydelig, men gir ingen direkte økonomiske forpliktelser. Jeg er spent på hvordan kulturministeren vil følge opp, særlig når det gjelder helgedagslovgivningen,» sier Åse Kringstad.
4. Vurdering av strategiens innhold og effekt
Under diskusjonen fremkom det at strategien i stor grad oppsummerer kjente utfordringer i kinobransjen, men at aktørene ser verdien i et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan fungere som referanse i fremtidige beslutninger. Mange distributører og kinoaktører uttrykte ønske om at regjeringen skulle knytte økonomiske forpliktelser til tiltakene, og understreket behovet for at eksisterende støtteordninger videreføres og ikke svekkes.
Tekniske utfordringer og digitalisering
En viktig bekymring blant distriktskinoene er behovet for teknisk modernisering og digitalisering. Mange kinoer utenfor byene sliter med utdatert utstyr, og aktørene ser det som nødvendig med økonomisk støtte for å sikre et godt tilbud.
Regulering av offentlig filmvisning utenfor kinoene
Representanter uttrykte også frustrasjon over manglende regulering av filmvisninger på andre arenaer som barer og festivaler. Slik visning konkurrerer om publikummet uten å dekke de samme kostnadene som tradisjonelle kinoer, noe mange kinoer opplever som urettferdig.
Samarbeid mellom produsenter og kinoer
Behovet for tettere samarbeid mellom filmprodusenter og kinoer ble også diskutert. Enkelte kinoer har allerede medfinansiert filmproduksjoner, men deltakerne påpeker at slike avtaler bør strukturere slik at kinoene får nødvendig økonomisk støtte tilbake.
Publikumsinnsikt og Filminstituttets rolle
Filminstituttets rolle som kunnskapsformidler ble fremhevet som viktig. Kinoer og distributører ser økt publikumsinnsikt som en fordel, som kan bidra til å tilpasse filmtilbudet bedre til ulike målgrupper. De understreket behovet for at data om kinobesøk og publikumsgrupper deles mellom aktørene i hele verdikjeden.
5. Behov for samarbeid og ressurser
Avslutningsvis påpekte representantene at strategien gir et godt rammeverk, men at dens suksess vil avhenge av samarbeid mellom bransjeaktører og tilførsel av nødvendige ressurser til de foreslåtte tiltakene. Bransjen håper at regjeringen følger opp med en konkret handlingsplan og en tydelig forpliktelse til finansiering.
«Selv om strategien er et godt utgangspunkt, må den følges opp med reelle tiltak og midler for å styrke kinokulturen i Norge,» avsluttet en av deltakerne.