Kinoens forhold til teknologi historisk sett har involvert tilpasning til eller respons på endringer som digital projeksjon, TV og piratkopiering. Patrick Von Sychowsky  stiller spørsmålet om KI vil være en trussel eller en mulighet for bransjen.

Von Sychowsky jobber for Cinema Next og er visepresident for European Digital Cinema Forum (EDCF), tok for seg rollen til kunstig intelligens (KI) innen film og innovasjon.

Med en rask presentasjon foran seg, inkludert 59 lysbilder og tre videoer, forsikrer foredragsholderen publikum om at de vil få alt materialet etterpå, og oppmuntrer dem til å slappe av og engasjere seg. Han vil utforske KIs påvirkning gjennom spørsmålene «hvorfor, hvor, hvordan og hva,» og tar en analytisk tilnærming heller enn å bruke prangende visuelle effekter. Han avfeier teknologibegreper som krypto, blokkjedeteknologi og Web3 som ofte irrelevante for kinoer, og understreker at KI i motsetning til disse trendene har betydelig og umiddelbar relevans.

Betydningen av KI illustreres av dens nylige anerkjennelse gjennom to Nobelpriser—én i fysikk for fremskritt innen maskinlæring og en annen i medisin for proteinfoldingforskning. Denne anerkjennelsen av KIs transformative potensiale kommer med en advarsel: Geoffrey Hinton, en sentral skikkelse innen KI og nobelprisvinner, forlot nylig Google og har advart om KIs risiko, og fremhever behovet for nøye vurdering av dens påvirkning.

Denne delen diskuterer virkningen og oppfatningen av KI, spesielt generativ KI, innen ulike felt, med et fokus på Hollywood. Stephen Hawking, som gikk bort før verktøy som ChatGPT ble allment tilgjengelig, advarte om KIs potensial. Mens filmer som The Matrix og Terminator fremstiller KI som en trussel, finnes en presis forutsigelse av generativ KI i Kurt Vonneguts novelle fra 1950, EPICAC, som skildrer en datamaskin som skriver kjærlighetsdikt—en nær parallell til dagens KI-genererte innhold.

I Hollywood vokser KIs innflytelse og vekker betydelige bekymringer. Nylige streiker blant manusforfattere og skuespillere dreide seg hovedsakelig om KIs potensial til å erstatte deres roller, i motsetning til regissører som føler seg mindre truet av at KI tar over kreativ regi. Andre fagforeninger, som Teamsters (sjåfører) og setdekoratører, forhandlet også frem KI-relaterte kontraktsvilkår, som gjenspeiler ulike nivåer av KI-påvirkning på jobber.

Mange filmskapere eksperimenterer allerede med KI. Kjente navn som James Cameron, Jason Blum og Tyler Perry integrerer KI i produksjon eller utsetter prosjekter på grunn av KIs potensielle innvirkning. Produksjoner som Secret Invasion og Night with the Devil har inkludert KI-genererte elementer, noe som ofte skaper kontroverser. Studioer, spesielt Disney, bruker KI mye til reklame, komprimering av innhold og til og med temaparkdrift, og viser KIs langvarige, ofte skjulte rolle i media.

Imidlertid gir generativ KI betydelige utfordringer med hensyn til opphavsrett og plagiat. KI-modeller trenes på store datasett, som ofte inkluderer opphavsrettsbeskyttet materiale, noe som reiser etiske og juridiske spørsmål. Delen avsluttes med å sammenligne originale scener med KI-genererte etterligninger for å illustrere KIs evne til å reprodusere filmatiske uttrykk—dog ikke alltid feilfritt, noe som antyder både styrken og begrensningene til KI i kreative felt.

Denne presentasjonen tar for seg KIs stadig større innflytelse på opphavsrett, Hollywood og praktiske anvendelser innen media og film. En sammenligning mellom KI-generert innhold og originale filmscener reiser spørsmål om opphavsrett, ettersom domstoler i økende grad gransker KIs bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Nylig avviste en tysk domstol generelle «fair use»-krav for å trene KI og påla selskapene å lisensiere innholdsbiblioteker. Med Hollywood-studioer som nå signerer avtaler, som Landscapes lisensavtale, forventes KI-selskaper å betale milliarder for innholdsrettigheter.

Presentasjonen utforsker fire nøkkelområder for KIs påvirkning på kino:

• Sikkerhet: KI muliggjør realistiske «deepfake»-svindler, som selskaper må beskytte seg mot ettersom svindlere utgir seg for å være ledere i sanntid, noe som øker økonomiske og sikkerhetsmessige risikoer.
• Filmprogrammering og booking: KI hjelper til med å optimalisere kinoens programmering, som demonstrert av Vue, som bruker KI-verktøy for å målrette spesifikke publikum etter sted, dato og andre faktorer. Dette har utvidet Vues distribusjonsmuligheter og lar dem tilpasse filmutgivelser.
• Markedsføring: KI tilbyr enkle verktøy som ChatGPT for å forbedre kinomarkedsføringskampanjer, fra e-postkampanjer til målrettede annonser. Å eksperimentere med disse verktøyene kan øke rekkevidden, selv for små kinoer.
• Dubbetekst og versjonering: Avanserte KI-verktøy muliggjør nå realistisk dubbing som matcher skuespillernes stemmer og lepper, noe som lover sømløs internasjonal distribusjon. Tradisjonelle stemmeskuespillere er imidlertid fortsatt sentrale i å lokalisere populære karakterers stemmer.

Et eksempel på KIs innvirkning på filmproduksjon er Fall, en film som brukte KI for å endre dialog og erstatte banning for å oppnå en PG-klassifisering og bredere lansering. KI «deep-faket» skuespillernes tale, noe som viser hvordan det kan legge til rette for fleksible og rimelige endringer i etterproduksjon. KIs rolle innen dubbing og redigering utvikler seg, og åpner nye muligheter for distribusjon og publikumsdekning.

Presentasjonen utforsker hvordan KI former kino og bredere samfunn, og fremhever praktiske anvendelser, etiske hensyn og betydningen av menneskelig dømmekraft i en KI-drevet verden. Viktige punkter inkluderer:

• KI i kinodistribusjon og programmering: En kinokjede utnyttet KI-verktøy for å forbedre programmering uten å erstatte ansatte. Disse verktøyene gjør at de kan målrette filmer etter kinoplassering, dato, vær og publikums preferanser, slik at selskapet kan distribuere en italiensk film effektivt over hele Storbritannia.
• KI for markedsføring og engasjement: KI-verktøy, inkludert ChatGPT, gir muligheter for personaliserte, effektive markedsføringskampanjer—even for små kinoer. Å eksperimentere med generativ KI kan øke rekkevidden, selv med enkle verktøy.
• Dubbing og lokalisering: KI kan nå synkronisere skuespillernes originale stemmer på tvers av språk, som vist av den uavhengige filmen Fall, som brukte KI for å erstatte banning for en PG-klassifisering. Denne tilnærmingen tillot en lavbudsjettsfilm å utvide publikum og forbedre suksessen i billettsalget.
• Den bredere samfunnspåvirkningen av KI: KIs evne til å generere store mengder innhold reiser bekymringer om sannhet kontra oppfatning. For eksempel aksepteres KI-genererte bilder som deles på nettet ofte som «ekte» fordi de virker plausible. Denne tendensen utfordrer fakta som kilde i offentlig diskurs.
• Menneskelig unikhet som et forsvar mot KI: KIs mangel på ekte intelligens ble fremhevet i et DARPA-eksperiment hvor mennesker «lur» KI-systemer ved å kamuflere seg på uventede måter. Dette understreket at KI opererer på statistiske mønstre og mangler ekte tilpasningsevne, noe som forblir en unik menneskelig styrke.

Avslutningsvis, mens KI tilbyr verdifulle verktøy, er det avgjørende å fokusere på menneskelig kreativitet, dømmekraft og tilpasningsevne for å navigere i en KI-drevet fremtid.

4o