BARCELONA: NRJ Media Groups CEO Norma Garcia utfordret film- og mediebransjen til å ta aktivt eierskap til kunstig intelligens (KI) under en keynote som koblet sammen kinoens kjerneverdier og den raskt voksende KI-transformasjonen.

Under en keynote om «Focus on AI and Trends» beskrev Norma Garcia hvordan kunstig intelligens allerede påvirker alt fra helse og forskning til arbeidsliv og kreativ industri – men understreket at teknologiens viktigste rolle ikke er å erstatte mennesker, men å forsterke dem.

– Teknologien er ikke historien. Det er vår respons på den som er historien, sa Garcia.

Hun trakk særlig frem at KI ikke må forstås som en konkurrent til kreativitet, men som et verktøy som kan utvide den menneskelige kapasiteten – dersom det brukes med bevissthet og lederskap.

Fra frykt til nysgjerrighet: Lederens nye rolle

Garcia delte sin egen overgang fra skepsis til aktiv utforskning av KI, blant annet gjennom et lederprogram ved Stanford University. Der møtte hun ledere fra helse, finans, energi og utdanning – alle med samme grunnleggende spørsmål: hvordan lede i en tid med rask teknologisk endring?

Et sentralt poeng i foredraget var at KI-kompetanse ikke bare handler om teknikk, men om kultur og ledelse.

– Du lærer ikke KI ved å se på det. Du lærer det ved å bruke det, eksperimentere og justere, sa hun.

KI i praksis: fra medisin til kreative beslutninger

For å illustrere potensialet viste Garcia til eksempler fra andre sektorer:

• I medisinsk bildeanalyse har KI i samarbeid med radiologer bidratt til å oppdage flere krefttilfeller uten økning i feilalarmer.
• I forskningsmiljøer har KI funnet løsninger på materialutfordringer som mennesker ikke tidligere hadde identifisert.
• I helseinnovasjon har nye KI-drevne tjenester oppstått utenfor tradisjonelle fagmiljøer, drevet av personlige erfaringer og behov.

Poenget, ifølge Garcia, er at KI fungerer best som en «co-pilot» – ikke som en beslutningstaker.

Kinoindustrien: der teknologi møter menneskelig erfaring

I film- og kinobransjen peker Garcia på flere konkrete bruksområder for KI: lokasjonsscouting, restaurering av eldre film, oversettelse og innsikt i publikum.

Samtidig trakk hun en tydelig grense:

– Ingen algoritme kan bestemme hvilke historier som skal fortelles. Det er fortsatt et menneskelig ansvar.

Hun viste også til hvordan virtuelle produksjonsmiljøer allerede endrer måten film lages på, men understreket at dette handler om å utvide kreativiteten – ikke erstatte den.

Global KI-kappløp og behovet for balanse

Garcia beskrev også forskjellen mellom regioner i hvordan KI utvikles og reguleres. Hun pekte på en rask, konkurransedrevet utvikling i USA, med aktører som OpenAI, NVIDIA og Anthropic, samt forskningsmiljøer knyttet til Google DeepMind.

Samtidig beskrev hun en mer forsiktig og reguleringsorientert tilnærming i Europa – og argumenterte for behovet for en balanse mellom innovasjon og ansvar.

Fremtidens kino: menneskelig erfaring som kjerne

Avslutningsvis løftet Garcia frem kinoens unike verdi i en KI-drevet verden: det kollektive rommet for historier, følelser og opplevelser.

– Kino handler ikke om teknologi. Det handler om mennesker som samles i et mørkt rom for å føle noe sammen.

Hun konkluderte med at fremtiden for film og KI ikke vil bli definert av teknologien i seg selv, men av hvilke valg bransjen tar:

– Dette er vårt øyeblikk. Vi kan ignorere, frykte eller forme KI. Men det er bare én vei som faktisk skaper fremtiden.