Eddy Duquenne, administrerende direktør i Kinepolis og president i Global Cinema Federation, mener kinobransjen har gode utsikter. Men veien tilbake til gamle høyder krever mer film, større satsing på publikumsopplevelser og en mer offensiv strategi fra kinoene selv.

– Vi har ikke et etterspørselsproblem. Vi har hatt et tilbudsproblem.

Det var hovedbudskapet fra Eddy Duquenne da han holdt sitt innlegg på Kinokonferansen i Bergen. Kinepolis-sjefen presenterte en optimistisk analyse av kinobransjens situasjon etter pandemien, men la samtidig ikke skjul på at det fortsatt er et betydelig stykke igjen til tidligere besøks- og omsetningsnivåer.

Ifølge Duquenne var den globale kinomsetningen på rundt 42 milliarder dollar i 2019. I 2025 var den falt til 33 milliarder dollar, mens prognosen for 2026 ligger på rundt 36 milliarder.

Justerer man 2019-tallene for inflasjon, skulle den globale kinomsetningen i dag ha ligget nærmere 55 milliarder dollar.

– Vi mangler fortsatt rundt 20 milliarder dollar i global kinomsetning sammenlignet med det inflasjonsjusterte nivået før pandemien, påpekte han.

Likevel mener han det er grunn til optimisme.

Hollywoods produksjonsproblem

Duquenne mener det er en utbredt misforståelse at strømmetjenestene har tatt publikum bort fra kinoene. Han sammenlignet kinobesøket med restaurantbesøk: Selv om folk har kjøkken hjemme, velger de fortsatt å gå ut og spise fordi det er en annen opplevelse.

Problemet har snarere vært at Hollywood har produsert for få filmer.

Under pandemien satset de store studioene tungt på egne strømmetjenester. Disney, Warner, Paramount og andre etablerte egne plattformer, samtidig som produksjonene ble rammet av nedstengninger og senere streiker i Hollywood.

Resultatet var at studioene kom ut av pandemien med mindre kapital til å finansiere like mange kinofilmer som tidligere.

Duquenne viste blant annet til Warner, som før pandemien lanserte 23–24 store kinofilmer årlig. Etter pandemien har studioet signalisert at det ikke lenger har økonomisk kapasitet til å opprettholde et slikt produksjonsnivå.

– Vi trodde vi skulle komme tilbake med den samme filmmenyen som før pandemien. Det gjorde vi ikke.

Han ser imidlertid tegn til at situasjonen er i ferd med å snu. Konsolideringen i Hollywood, med nye eiere og større kapitaltilgang, kan gi studioene mulighet til å øke produksjonen igjen.

Samtidig kommer Amazon og Apple stadig sterkere inn i kinomarkedet. Amazon har investert tungt i MGM og Amazon Studios, mens Apple har varslet en satsing på gjennomsnittlig fem større kinolanseringer årlig.

Netflix er også på vei mot en større kinotilstedeværelse.

– Det er rett og slett matematikk og forretning. Strømmetjenestene trenger også å tjene penger på innholdet sitt, og kinovinduet gir dem en mulighet til å gjøre nettopp det.

Duquenne viste også til at flere studioer igjen opererer med rundt 45 dagers eksklusiv kinodistribusjon. Han mener dette er et viktig signal om at kinovinduet har fått fornyet betydning.

Opplevelsen er viktigere enn innholdet

Et av de mest sentrale poengene i innlegget var at kinoene må slutte å konkurrere på innhold alene.

Forbrukerne har i dag tilgang til store TV-skjermer, høy oppløsning og et nærmest ubegrenset utvalg av filmer og serier hjemme. Dermed må kinoen tilby noe mer.

– Kundene er i dag mer villige til å betale for opplevelsen enn for selve innholdet, hevdet Duquenne.

Han trakk paralleller til musikkbransjen. Musikken kan strømmes nesten gratis gjennom Spotify og Apple Music, men publikum betaler gjerne dyrt for konsertopplevelsen.

Det samme gjelder kino.

Kinepolis har derfor satset systematisk på premiumprodukter, bedre seter, mer komfort og ulike opplevelseskonsepter. Men Duquenne understreket at det ikke handler om å tilby samme premiumopplevelse til alle filmer.

En romantisk komedie trenger kanskje ikke bevegelige seter, men kan passe bedre med komfortable kjærlighetsseter og en mer intim atmosfære.

Han viste til at kundene gjerne betaler litt ekstra for bedre komfort. Et tillegg på 2,50 euro for et bedre sete og et lite bord kan oppleves som en god handel dersom totalopplevelsen blir bedre.

– Når du først har prøvd business class på flyet, vil du helst ikke tilbake til vanlig økonomiklasse.

Gen Z og nye filmhelter

Duquenne var også positiv til utviklingen blant yngre kinopublikum.

Han viste til at generasjon Z nå går 25 prosent oftere på kino enn andre generasjoner. En viktig årsak er at Hollywood har vært flinke til å koble film til spillkulturen og universer som allerede har et sterkt publikum blant unge.

Samtidig vokser nye filmhelter frem fra YouTube-verdenen.

Duquenne trakk frem filmer som Backrooms og Obsession, som har vist hvordan innhold med utgangspunkt i internettkulturen kan bli store kinofenomen.

Han mener YouTube i økende grad vil fungere som et nytt filmstudio og tilføre kinoene både nye historier og nye publikumsgrupper.

Han fremhevet også betydningen av mellomstore originalfilmer og lokalt produsert innhold. I 2026 har originalfilmene vist at de kan hevde seg godt, samtidig som kinomarkedet har fått en mer variert filmmeny.

Før pandemien sto de store Hollywood-studioene for 80–85 prosent av den globale kinomsetningen. I 2026 er andelen redusert til rundt 67 prosent.

Det gir større rom for nye aktører, lokale produksjoner og originalhistorier.

Kinepolis: Tre pilarer for fremtidens kino

Duquenne brukte også betydelig tid på å forklare hvordan Kinepolis har utviklet sin egen forretningsstrategi siden han overtok som administrerende direktør i 2008.

Utgangspunktet var en erkjennelse av at kinobransjen i Vest-Europa og Nord-Amerika ikke nødvendigvis er en vekstbransje målt i antall besøkende. Demografiske endringer gjør ifølge Duquenne at markedet naturlig mister mellom 0,3 og 0,5 prosent av publikumsvolumet årlig.

Løsningen er å øke inntektene per besøkende.

Kinepolis har bygget strategien rundt tre hovedområder: å være den beste kinooperatøren, den beste markedsføreren og den beste eiendomsforvalteren.

Et viktig grep har vært å gi medarbeiderne tydeligere ansvarsområder. I stedet for at alle har ansvar for alt, har Kinepolis fordelt ansvaret mellom blant annet billettsalg, kioskdrift, publikumsopplevelse og bedriftsmarkedet.

Selskapet har også etablert interne nettverk der medarbeidere med tilsvarende arbeidsoppgaver deler erfaringer og løsninger.

– Vi kaller oss en organisasjon som lærer av seg selv.

Han understreket samtidig at effektivisering ikke bare handler om å kutte kostnader. For kraftige kostnadskutt kan gå ut over både kundetilfredshet, medarbeidere og fremtidig inntjening.

Markedsføringen må også bli mer målrettet. Kinepolis arbeider med såkalt aktiv filmprogrammering, der kinoene tilpasser tilbudet til befolkningssammensetningen i sitt lokale nedslagsfelt.

Som eksempel viste han til kinoer med store tyrkiske miljøer, der selskapet programmerer tyrkiske filmer og tilpasser kiosktilbudet til publikums preferanser.

Vil fylle kinoene med mer enn film

Den tredje strategiske pilaren handler om eiendom og utnyttelse av kinolokalene.

Duquenne viste til at enkelte kinoer har betydelig overkapasitet som følge av demografiske endringer og redusert besøk. Kinepolis arbeider derfor med nye konsepter som karaoke og O’Learys for å utnytte arealer som ellers ville stått tomme.

Selskapet har dessuten igjen satt fart på internasjonal ekspansjon, særlig i det amerikanske markedet, etter en periode med redusert aktivitet under pandemien.

Globalt samarbeid skal styrke kinoene

I siste del av innlegget presenterte Duquenne arbeidet i Global Cinema Federation, som ble etablert i 2017 på initiativ fra verdens største kinokjeder og bransjeorganisasjonene UNIC i Europa og Cinema United i USA.

Organisasjonen representerer i dag 75 kinokonsern og 29 bransjeforeninger, som samlet står for rundt 70 prosent av den globale kinomsetningen.

For perioden 2026–2027 har organisasjonen definert fire prioriterte arbeidsområder.

Det første er å gjøre organisasjonen mer global, med bedre representasjon fra Asia og andre markeder utenfor Europa og USA.

Det andre handler om å styrke tilliten til kinobransjen blant investorer, banker og politiske beslutningstakere. Duquenne mener bransjen må bli flinkere til å kommunisere at svake kvartaler og enkeltfilmer som flopper, ikke betyr at kinoen som næring er i krise.

Det tredje er å etablere mer enhetlige markedsdata og nøkkeltall på tvers av land. I dag bruker Europa og USA ulike målemetoder, noe som gjør internasjonale sammenligninger vanskeligere.

Det fjerde arbeidsområdet handler om å utvikle nye typer kinoinnhold. Her ser Global Cinema Federation store muligheter innen konserter, sport og andre alternative arrangementer.

Duquenne viste til Taylor Swift-konsertene som et eksempel på hva som kan oppnås når kinoaktørene samarbeider om å bringe nytt innhold til det store lerretet.

Kinepolis har i dag rundt to prosent av billettinntektene fra operaoverføringer. Ifølge Duquenne viser egne undersøkelser at interessen for popmusikkarrangementer kan representere et potensial på fire til fem ganger så stort.

– En sterkere global kinobransje begynner med sterkere samarbeid, var hans avsluttende budskap til Kinokonferansen i Bergen.