LED-skjermer kan gi kinoene nye muligheter både teknologisk og kommersielt. Men uten en felles HDR-standard og flere filmer levert i riktig format risikerer kinoene å investere i skjermer som ikke får utnyttet hele potensialet sitt.
HDR er allerede blitt en del av hverdagen på TV-er, mobiltelefoner, spillkonsoller og strømmetjenester. Likevel er teknologien langt mindre utbredt på kino. I et bransjeforedrag om utviklingen innen LED-kino ble mangelen på innhold, standardisering og samarbeid med filmstudioene trukket frem som de største hindringene.
Budskapet var tydelig: LED handler ikke bare om å erstatte projektoren. Teknologien må også ses i sammenheng med kinoenes behov for å skape nye inntekter og tilby mer enn tradisjonelle filmvisninger.
HDR er allerede overalt – men ikke på kino
Publikum møter HDR daglig på mobiltelefoner, TV-er og strømmetjenester. Store plattformer som Netflix, Apple TV og HBO tilbyr allerede innhold i formatet. Likevel blir mange filmer som er produsert eller mastret i HDR, fortsatt vist i SDR på kino.
Foredragsholderen pekte på at dette skaper et paradoks: Publikum blir vant til bedre bildekvalitet på egne skjermer, mens kinoene ikke alltid kan tilby den samme teknologien.
Poenget ble illustrert med en personlig historie: Foredragsholderens 19 år gamle datter visste ikke hva HDR var, men la umiddelbart merke til at bildet ble bedre da hun aktiverte funksjonen på farens mobiltelefon.
DCI-kravene har blitt strengere
En sentral del av presentasjonen handlet om DCI-anbefalingene for kinoteknologi. Ifølge foredragsholderen var den tidligere anbefalingen for projeksjon basert på SDR, mens den nyere HDR-anbefalingen stiller strengere krav til blant annet 4K og HDR.
Han viste til at listen over aktører som fortsatt er kvalifisert eller aktive i markedet, har blitt betydelig kortere. Flere selskaper som tidligere satset på LED for kino, skal ha trukket seg ut eller sluttet å utvikle produktene sine.
Det skaper også en praktisk risiko for kinoene. En investering i en rimelig skjerm fra en leverandør som senere forsvinner, kan gjøre det vanskelig å få reservedeler og teknisk støtte i årene som følger.
Mangelen på HDR-film er den største flaskehalsen
Selv den beste skjermteknologien har begrenset verdi dersom filmene ikke er tilgjengelige i riktig format.
Foredragsholderen trakk frem Dolby og Barco som eksempler på aktører som har inngått egne avtaler med filmstudioene for å sikre HDR-innhold. For LED-markedet som helhet er situasjonen mer krevende. Det finnes foreløpig ikke et like bredt og felles tilbud av HDR-DCP-er som kan brukes på tvers av produsenter.
En kinodriver som vurderer en kostbar LED-installasjon, må derfor spørre seg hvor mye relevant film som faktisk vil være tilgjengelig.
Løsningen kan være at produsentene og bransjeorganisasjonene går sammen om å etablere en felles standard og en arbeidsflyt for HDR-DCP. Da kan studioene levere innhold som er tilgjengelig for flere kinoer, i stedet for at hver produsent må forhandle frem egne avtaler.
LED kan gi inntekter også utenom film
Samtidig argumenterte foredragsholderen for at kinodriverne ikke bør vurdere LED utelukkende ut fra filmrepertoaret. En LED-skjerm kan også gjøre salen mer attraktiv for alternative arrangementer.
Sport, konserter, opera, gaming og direktesendte begivenheter er eksempler på innhold som kan dra nytte av høy bildekvalitet og HDR. I tillegg kan kinoene leie ut salene til bedriftsarrangementer og andre spesialvisninger.
Dette kan være særlig interessant på dagtid og i ukedagene, når mange kinosaler ellers står tomme. Ifølge foredragsholderen kan utleie og alternativt innhold i enkelte tilfeller gi kinoene et bedre økonomisk bidrag enn tradisjonelt billettsalg alene.
Poenget er dermed at LED-investeringen kan åpne for flere bruksområder enn filmvisning. Den kan bidra til å gjøre kinosalen til en mer fleksibel arrangementsarena.
Kina kan få stor betydning for utviklingen
Presentasjonen viste også til veksten i globale LED-installasjoner. Foredragsholderen beskrev en utvikling der Kina står for en stor del av aktiviteten, blant annet som følge av politiske mål om å styrke innenlandsk teknologi og redusere avhengigheten av amerikansk projeksjonsteknologi.
Han anslo at Kina står for rundt halvparten av verdens kinolerreter. Dersom en større andel av det kinesiske markedet går over til LED, kan det få betydning for hvor raskt teknologien blir tatt i bruk internasjonalt.
Tallene og prognosene som ble vist, var foredragsholderens egne presentasjonsdata. De bør derfor leses som bransjeanslag og kontrolleres mot det opprinnelige materialet før eventuell publisering med konkrete årstall eller markedsandeler.
Publikum trenger ikke kunne teknologien – de må se forskjellen
Et av foredragets tydeligste poenger var at kinopublikummet ikke nødvendigvis trenger å forstå teknologien bak HDR. Det avgjørende er at de opplever en synlig forbedring.
Unge publikummere er vant til høy bildekvalitet på egne skjermer. Når de møter en kinoopplevelse som skiller seg positivt ut, kan det bidra til å gjøre kinobesøket mer attraktivt.
For bransjen handler neste steg derfor om å få teknologien, innholdet og forretningsmodellene til å trekke i samme retning. En felles HDR-standard og flere filmer i riktig format vil være avgjørende dersom LED og HDR skal få et bredere gjennombrudd på kino.
