Filmen
Knerten har premiere i oktober og det tilhørende spillet lanseres i november. Spillutvikler Kari Hovda, Minimedia, presenterte produksjonen under seminaret i samarbeid med filmprodusent Finn Gjerdrum fra Paradox, og deltok i en paneldebatt om villkårene for å styrke samarbeidet mellom spill- og filmprodusenter.
Vanskelig for norske barnespill
Spillindustrien er på verdensbasis en millionindustri som har vokst forbi musikk- og kinofilmen i størrelsesorden. Men villkårene for nordiske barnespillprodusenter er knapt så gode.
I Norge kan produsenter søke om utviklingsstøtte til barnespill, men produksjons- og distribusjonsstøtte eksisterer enda ikke på samme måte som på filmområdet. Manglende distribusjonskanaler gjør dessuten at det er vanskelig for norske barnespill å nå norske kjøpere og tjene inn produksjonskostnader på hjemmemarkedet.
Kari Hovda utdyper: – De store el-kjedene dominerer spillsalget, hvor innkjøperne kanskje sitter i København og ikke aner hvilken status for eksempel Knerten har i Norge. Dessuten er det ikke i elbutikkene man treffer mødre og bestemødre som er på jakt etter julegaver. Vi må finne nye kanaler for å nå disse målgruppene: klesbutikker og dagligvarehandelen.
Utvikling av nye spill
Norske spillutviklere har tatt initiativ til online distribusjon på
www.godespill.no, hvor man også finner spill som "Henga og Bia", "Ungene i gata" og "Englekræsj". Dette er spilluniverser som er originalutviklet og som har fått mye positiv oppmerksomhet. "Englekræsj" ble blant annet kåret til beste nordiske barnespill 2009.
– For å kunne utvikle slike originale spill er vi avhengige av offentlig støtte, sier Kari. Den eksisterende støtteordningen, hvor Norsk filminstitutt deler ut 10 millioner årlig til utvikling, er en god start, siden støtteordningen forutsetter at minst 50% av rettighetene ligger hos spillutvikleren. – Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid med filmprodusenten, sier Kari, det styrker likeverdigheten i samarbeidet.
Det etableres dessuten en lanseringsstøtte for spill på det norske markedet, og en innkjøpsordning til bibliotekene er på trappene.
Spill har enda lav status
De norske barnespillene bygger på den samme barnekulturtradisjonen som barne-tv og -film, hvor barn står i sentrum og hvor man forteller historier fra deres ståsted. Man tar helt enkelt barn på alvor, noe som utmerker den norske såvel som den nordiske barnekulturtradisjonen.
Oversatt til spill betyr dette produksjoner som ønsker å gi barna underholdning og gode opplevelser i universer hvor humor og vanskelighetsgrad er tilpasset målgruppen.
Men dataspill nyter ikke enda det samme gode ryktet som barnefilmen. Filmen har fått innpass i skoler, fins på alle bibliotek og får seriøse anmeldelser i dagspressen. Dataspill blir enda stempel som en voldelig og asosial aktivitet som vi må beskytte barn fra. Det er en stor utfordring for bransjen å samarbeide bredt, både med film og tv, forskningsmiljø og aktører som bibliotek og skole for å formulere viktigheten av å skape nye, norske spill.
– Vi har for eksempel laget spill av boken "Reven og Grisungen", forteller Kari, det første dataspillet bygget på en barnebok av Bjørn F. Rørvik. Ved siden av å utvikle nytt materiale syns jeg norsk spillbransje har en viktig jobb med å bringe den norske kulturarv inn i spillverden og gi norske barn gode opplevelser på deres eget språk.