Dermed får flere av disse norsk kinodistribusjon,  som gullpalmevinneren Amour (Arthaus), Michael Hanekes stilrene portrett av to eldre menneskers kjærlighetshistorie og utfordringene de møter når den ene partneren blir syk. En helt annen type kjærlighetshistorie finner vi i østerrikske Ulrich Seidls Paradise: Love (Fidalgo), hvor middelaldrende Teresa drar på ferie til Kenya. Filmen diskuterer ikke bare sexturisme, men går også dypere inn i hvordan de økonomiske skjevhetene i verden påvirker både samfunn og enkeltmennesker. På den langt mer lysere siden finner vi franske Rust & Bone (Arthaus), regissert av Jaques Audiard, sist sett på norske kinoer med Profeten. Rust & Bone er en nydelig kjærlighetshistorie mellom to skakkjørte sjeler som på tross av store ulikheter finner sammen.

Det ble også gitt garanti til Albert Nobbs (Fidalgo), med en storspillende Glen Close som Mr. Nobbs, en kvinne forkledd som mann for å kunne overleve i et brutalt og fattig Irland i det 19. århundre. Og sist, men ikke minst, ble det gitt importstøtte til Gullbjørnvinneren i Berlin, Cæsar må dø, Taviani-brødrenes comeback. Filmen er bokstavelig talt et fengslende dokudrama om en gruppe fanger,på en sikkerhetsavdeling i et fengsel i Roma, som setter opp Shakespeares Julius Cæsar. Etter hvert begynner stykkets drama og konflikter og virke inn i dagliglivet i fengslet. Forhåpentligvis blir de fleste av disse titlene allerede å se under Den norske filmfestivalen i Haugesund.