Markedsprogrammet er bredt og innholdsrikt, og ikke minst består det av et stort antall filmer som vil komme på norske kinoer det kommende året. Den norske bransjerepresentasjonen er da også god og bør fortsette å være det. Ikke minst håper jeg festivalen i enda større grad blir et selvfølgelig valg for kinosjefene når det skal søkes stipend fra Film & Kino eller Norske Kinosjefers Forbund. Festivalen viser høydepunktene fra årets Cannes-festival, og disse kan man i stor grad få med seg på festivalen i Haugesund, men den presenterer også sentrale filmer fra den delvis parallelle festivalen i Venezia, i tillegg til filmer fra Sundance, Berlin og andre A-festivaler det siste året, som ennå ikke har fått norsk kinolansering. Aller viktigst er allikevel det store antallet verdenspremierer av amerikansk film.
I høst arrangerer Film & Kino filmtreff allerede om noen dager, kun en måned etter filmfestivalen i Haugesund. Dette fordi det neste filmtreffet i Bergen ikke går av stabelen før i slutten av oktober (21.-23.), i tilknytning til festivalen der. Dermed får vi vist Gravity (SF, verdenspremiere i Venezia), Rush (NFD, verdenspremiere i London 2. sept.) og Don Jon (NFD, verdenspremiere i Sundance), som alle sto sentralt i Toronto. Og hadde ikke Nordisk Film Distribusjon utsatt premierene på The Fifth Estate og den oppsiktsvekkende gode Prisoners, ville også de vært i programmet. Begge var sentrale i Toronto, i tillegg til følgende som vi fortløpende håper å kunne presentere på filmtreff:
Arthaus: Som far, så sønn, The Wind Rises
Fidalgo: Walesa. Man of Hope
Norsk Filmdistribusjon: Vi är bäst!, The Railway Man
Scanbox: Philomena, Mandela: A Long Walk to Freedom, August: Osage County, The F Word, Blood Ties
SF: 12 Years a Slave (vinner av Publikumsprisen), Le Week-End, Fading Gigolo, Can a Song Change Your Life og One Chance
UIP: Labor Day
Fra Star Media Entertainment: Dallas Buyers Club
Andre gode filmer med kinopotensial var The Invisible Woman, Belle, Joe og Sunshine on Leith, og avslutningsvis vil jeg trekke fram to filmer fra Venezia som hadde lukkete markedsvisninger i Toronto: Locke (SF) og Still Life (ART). I tillegg vil jeg nevne et par smalere titler fra det offisielle programmet: Fernando Eimbckes Club Sandwich og Pawel Pawlikowskis Ida; sistnevnte er undertegnedes utvilsomme høydepunkt i Toronto. Den ble også tildelt FIPRESCIs kritikerpris.