På 90-tallet ble det satt et stadig større fokus på at barn og unge skulle ha samme krav på kulturtilbud likeverdig med det som ble tilbudt voksne. Resultatet ble Den kulturelle skolesekken (DKS), en nasjonal satsning som skal gi elever i grunnskolen kulturopplevelser innen musikk, scenekunst, film, visuell kunst, litteratur og kulturarv.
Film & Kino har snakket med Film fra Sør og Tromsø Internasjonale Filmfestival om deres eget arbeid i forbindelse med visninger for barn og unge i samarbeid med DKS.
Ikke-vestlige historier
Film fra Sør-festivalen arrangeres i Oslo hver høst i oktober måned og viser hovedsakelig film fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Festivalen, som første gang ble arrangert i 1991 i regi av Blindern Filmklubb på Universitetet i Oslo, arrangerer også en rekke arrangementer gjennom året, blant annet Arabiske filmdager som arrangeres i samarbeid med Babel filmklubb. Elisabeth Opdal er daglig leder for Film fra Sør, og kan fortelle at skoleungdom er et satsningsområde for festivalen, både nasjonalt og internasjonalt.
– Sammen med FN-Sambandet arbeider vi med skoler over hele landet i prosjektet Film fra Sør Norge Rundt, som i 2012 gjaldt 10.000 elever. I Den kulturelle skolesekken arbeider vi i flere fylker, med Oslo som den største. Her har vi blant annet inngått avtaler om visninger for hele skoletrinn. Sørfilm er ikke filmtypen denne målgruppen først oppsøker når de skal på kino. Så det gir oss en glimrende mulighet for å gi dem en smakebit på hva nisjefilmen kan være på sitt beste, forteller Opdal.
– Vi motiveres av et ønske om å gi de en sjanse til å oppleve andre historier enn de som tradisjonelt fortelles i vestlig film – med perspektiver som inviterer til refleksjon og nysjerrighet. Her ligger det mange muligheter.
Videreutvikling av Sørfilm
Årets festival opplevde en økning på 20 prosent i publikumsoppslutning fra i fjor. Mellom 10. og 20. oktober ble det vist 90 filmer, med totalt 24 visninger i DKS-regi.
– Til nå har vi vist film for nærmere 7000 barn, men når skoleåret 2013/2014 er over nærmer vi oss 15 000 barn og unge. Volumet er voksende og potensialet er stort.
– Hvordan kom samarbeidet i gang? Hvem tok initiativ?
– Film fra Sør kom inn med søknad på programmet engang på 2000-tallet, men har spesielt de siste 3 årene arbeidet systematisk og hardt for å gi barn et godt tilbud på Sørfilm. Det har vi planer om å videreutvikle i årene som kommer.
På spørsmål om hvordan skolene bør gå frem i forhold til aktuelle visninger under festivalen, forteller Opdal at Den Kulturelle Skolesekken sender ut invitasjon til å melde seg på kulturtilbud, og at FFS følger deres rutiner.
– Men vi promoterer også mulighetene på vår webside – så der kan den enkelte lærer få en god oversikt over hva som er mulig å få til.
Mangelfull kompetanse hos lærere
I likhet med Film fra Sør så Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) dagens lys i 1991. Gjennom årene har festivalen opparbeidet seg til å bli Norges største målt i antall publikummere og landsdelens største kulturarrangement. Den 24. i rekken går av stabelen 13. til 19. januar 2014, og festival- og programsjef Martha Otte forteller at TIFF ønsker å nå ut til barn og unge med budskapet om filmens verdi som kunstart og kulturuttrykk.
– Det er vårt uttrykk at lærere ikke har tilstrekkelig kompetanse på feltet og de ønsker hjelp fra oss. Selvfølgelig er det også verdifullt som publikumsbygging på lengre sikt, forteller Otte til Film & Kino.
Behov for større ressurser
De siste årene har TIFF valgt å satse på skolevisninger under festivalen, og DKS-prosjekter utenom festivalen. For eksempel brukte de et sideprogram fra årets festival i januar om skateboardfilmer som utgangspunkt for en DKS-turné på høsten.
– Stiftelsen Tromsø internasjonale filmfestival arrangerer også en stumfilmfestival hvert år i september, og da har vi DKS-prosjekter både for 5. klassinger og videregående skoler. Da må det skje under festivalen, da vi har de beste internasjonale musikere innenfor genren på plass i Tromsø.
– Vi arrangerte også Verdens beste for første gang i mai 2013, men jeg tror ikke vi fikk støtte til DKS-prosjekt. DKS er positiv for festivalene, men for å gjøre en skikkelig jobb kreves det større ressurser enn det som dekkes av produksjonsmidlene som er tilgjengelig gjennom Film & Kino, mener Otte.
Vill stemning for russisk film
Selv om en liten del av januar-programmet er viet DKS, så melder Otte om stor interesse for DKS-tilbudet under Stumfilmdagene.
– Tilbakemeldingene fra 5. klassingene er at de vil ha mer, gjerne med én gang! De er mildt sagt ekstatiske når lysene går opp etter en stumfilmkonsert med levende musikk.
– Er det skolene som må kontakte dere, eller omvendt?
– Det er festivalene som må bli flinkere til å få skolene til å skjønne hvilket fantastisk godt tilbud festivalfilm faktisk er, og hvordan det kan integreres i flere fag, slik at skolene kan sette av mer tid. Dette vil også gi større uttelling for dem, avslutter Otte.
