Hvordan og hvorfor bruke film i skolen? Filmmediet er blitt en av våre viktigste og mest populære kulturbærere. Dette mediet er svært mangfoldig, og årlig produseres det et høyt antall titler verden over. Det disse har til felles er at de alle er kanaler for den lange rekken med temaer vi mennesker er opptatt av.
Naturlig nok inkluderer dette temaer som befinner seg i skolens læreplaner, – fagområder man i norsk skole mener utgjør den mest ideelle kompetansen vi ønsker å overlevere til nye generasjoner.
Alle filmer har potensiale
Dermed finnes det knapt et læreplanmål som ikke kan belyses ved hjelp av en film. Her er selvfølgelig vektingen mellom fagene nokså ujevn. Eksempelvis vil RLE-fagets etikkområder lett kunne gjenspeiles i det meste av film, da vurderingen av riktig versus galt er et element som inngår i bortimot samtlige filmmanus. (Enten det er snakk om Albert Åberg i Hokus Pokus Albert Åberg, Luke Skywalker i Star Wars eller Derek Vinyard i American History X.) Vel å merke, på den andre siden er det ikke like enkelt å finne en spillefilm som kan hjelpe mattelæreren med å formidle algebra.
Uansett, et viktig poeng er at man alltid kan bruke en film til å nå et eller flere læreplanmål. Alltid. Selv om det gjerne er fristende å sette på en film kun for underholdningens skyld, fordi læreren selv og/eller elevgruppa har fortjent underholdning som pause fra undervisning, bør man alltid vurdere å slå to fluer i en smekk. Med all respekt for avbrekk og flukt fra det faglige, så er det undertegnedes erfaring at elever virkelig verdsetter å bruke tid på en temarettet samtale rundt filmvisningen, gjerne med konkrete linjer inn i aktuelle fagtemaer på timeplanen.
Humor i alvorets tjeneste
Selv tilsynelatende lettbente underholdningsfilmer som eksempelvis The Simpson Movie (USA, 2007), Frozen (USA, 2013) og Doktor Proktors prompepulver (Norge, 2013) kan, om man går inn for det, generere fordypninger innen både klima/naturvern, språkforståelse, dramaturgiske virkemidler i historiefortellinger, familierelasjoner, og indre konflikter.
Et annet eksempel er å sette temaet mobbing på dagsorden ved å vise de knallsterke, men alvorstunge filmene Bully (USA, 2011) eller Gjenforeningen (Sverige, 2013). Men samtidig kan man, ved å stille de riktige oppfølgingsspørsmål, utløse tilsvarende klasseromdebatt og elevengasjement rundt mobbetemaet, gjennom humorladde produksjoner som Keeper’n til Liverpool (Norge, 2010) eller Tina & Bettina – The Movie (Norge, 2012).
Altså, film kan alltid være mer enn underholdning. Hvilken som helst film kan åpne opp dører til viktige læreplanmål.
Alltid mer å hente
Vel vitende om dette trenger man heller ikke å være redd for å bruke filmer som man vet mange i elevgruppa har sett tidligere, fordi med veloverveide for- og etterarbeidsoppgaver vil man kunne kaste nytt lys over elevenes tidligere filmopplevelser. Popkultursuksesser som Hunger Games- og Narnia-filmene består av så mange lag at målgruppa stadig har mye nytt å hente. Da elevene så disse filmene privat var kanskje de færreste bevisste på Hunger Games sin rolle som en kritisk parallellskildring av vår tids sosiale og ressursmessige forskjeller globalt, eller C. S. Lewis’ hang til bibelske allegorier.
Det at mange av disse store filmsuksessene baseres på velkjente bøker er heller ingen ulempe. Det at boklesing i skolen kan underbygges av at man sammen til slutt kan se en filmversjon er ingen ny idé. Oliver Twist av Charles Dickens, Victoria av Knut Hamsun og Beatles av Lars Saabye Christensen er alle eksempler på slike filmatiseringer.
Tidskolorittklipp
Filmer trenger for øvrig ikke å brukes i sin helhet for å kunne styrke undervisningen. Man har jo ikke alltid tid til det. Hvis Den franske revolusjon og Napoleons-krigene skal innledes i samfunnsfagstimene, vil kanskje bare det å spille av traileren fra Waterloo (Italia/Sovjetunionen, 1970) gi god drahjelp. Eller å bare vise noen klipp fra Mandela – A Long Walk to Freedom (Storbritannia/Sør-Afrika) om temaet er apartheid. Her får elevene adekvat innsikt i en samfunnsmessig og geografisk riktig tidskoloritt, være seg klesstil, våpenteknologi, arkitektur, by-/naturmiljø og annet.
Ferdig servert
Det er selvfølgelig å foretrekke å kunne ta med en klasse på kino, men dette er ikke alltid mulig i praksis. Streaming-leverandører som eksempelvis NDLA film og www.filmrommet.no bidrar til at lærere vil kunne velge blant en mengde filmer fra et digitalt arkiv. I 2014 er nødvendigheten av å måtte anskaffe en film på en fysisk disk (DVD) blitt svært redusert. Alt man trenger er en datamaskin koblet til både et nettverk og en projektor, – ressurser som de fleste skoler har i dag.
Film & Kino tilbyr i tillegg en lang rekke ferdig utarbeidede filmstudieopplegg på nett. Besøk gjerne www.skolekino.no. Her kan lærere og andre søke opp ønsket film (eller ønsket tema) – og finne tilknyttet studieopplegg som inneholder blant annet handlingsreferat, filmomtale, konkrete henvisninger til de aktuelle fagenes læreplaner og, ikke minst, en lang rekke ulike typer oppgaver knyttet til filmens innhold. Ferdig serverte opplegg til fri benyttelse.
Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.
