Med kinoaktuelle Mad Max: Fury Road har regissør George Miller returnert til en sjanger han var med på å bygge opp for over 30 år siden med den opprinnelige Mad Max-trilogien. Postapokalyptiske filmer viser dystre fremtidsvisjoner der verden slik vi kjenner den er gått under; sivilisasjoner ligger i ruiner og det er den sterkes rett som dominerer.

Postapokalyptiske filmer har gjennom årene basert seg på ulike trusler ettersom de har dominert nyhetsbildet, fra atomredsel og miljøkriser til frykt for kollisjon med gigantiske kometer eller pandemier som følge av svine- og fugleinfluensa. Skolekinonytt har plukket ut ti filmer som underholder på hvert sitt vis, samtidig som de advarer om hvordan våre handlinger i dag vil kunne få konsekvenser i morgen.

On the Beach (1959)
Regi: Stanley Kramer
Hollywood-produksjonen On the Beach regnes som første viktige filminntreden i sjangeren postapokalyptisk. Kun Australias innbyggere og mannskapet på ubåten «Sawfish» har overlevd atomkatastrofen. Men en dødelig strålesky nærmer seg ubønnhørlig, og mens det siste kapitlet i menneskehetens historie nærmer seg punktum, konfronterer de overlevende den dystre situasjonen på hver sin måte.

Mad Max 2: The Road Warrior (1981)
Regi: George Miller
Australske Mad Max ble en betydelig hit, men oppfølgeren hevet standarden til nye høyder i en slik grad at den nesten overskygget originalen fullstendig. Mad Max 2 – The Road Warrior nyter i dag legendestatus og tjener som en målestokk andre postapokalyptiske filmer måles opp mot. Filmen satte samtidig standard for kjøretøyrelaterte stunts, og dens klimatiske jaktsekvens er aldri overgått.

Le Dernier Combat (1983)
Regi: Luc Besson
Luc Besson var 24 år da han regidebuterte med Le Dernier Combat, satt til et øde landskap der en mann uten navn prøver å bygge et fly slik at han kan starte jakten på en sivilisasjon og kanskje en kvinne. Filmen er innspilt i svart-hvitt og fri for tale grunnet et ukjent traume som har frarøvet menneskeheten evnen til å snakke. Dette skyldes kanskje lavt budsjett, men gir til gjengjeld filmen en unik og surrealistisk følelse.

The Quiet Earth (1985)
Regi: Geoff Murphy
Klokken 06:12 om morgenen, våkner Zac Hobson og oppdager at han er det eneste gjenværende mennesket på jorden. Det finnes heller ingen dyr, og etter flere måneders resultatløs leting, begynner han å tilpasse seg ensomheten. Isolert, paranoid og drevet til vanvidd opplever han så sjokket – han er ikke alene! The Quiet Earth, som var New Zealands første science fiction-film, kan skilte med hele 92 ulike innspillingssteder og har oppnådd kultstatus blant filmelskere.

Delikatessen (1991)
Regi: Marc Caro & Jean-Pierre Jeunet
En like deler romantisk og makaber beksvart grøsserkomedie om livet i en bygård i Paris i tiden etter at den store bomben har falt og evig mørke har lagt seg over verden. I dette morbide og fascinerende miljøet er mat, spesielt kjøtt, blitt mangelvare. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, og på underfundig og humørfylt vis gir Delikatessen innsikt i de mørkeste sider av den menneskelige natur.

Twelve Monkeys (1995)
Regi: Terry Gilliam
Twelve Monkeys viser oss før og etter en apokalyptisk katastrofe, inspirert av den franske kortfilmen Le Jetée fra 1962. Bruce Willis spiller en fengselsfugl som tvinges til å reise tilbake i tid fra år 2035 for å finne kilden til et virus som i 1996 fjernet alt liv fra jordens overflate og tvang de få overlevende til å leve under bakken. Filmen er gjennomgående tvetydig der den får oss til å lure på om deler eller hele handlingen kun er en gal manns feberfantasier.

28 dager senere (2002)
Regi: Danny Boyle
Med Night of the Living Dead (1968) satte George A. Romero startskuddet for det vi i dag kaller zombie-filmer og introduserte den moderne zombien. I 28 dager senere ble trege lik byttet ut med lynraske, virusinfiserte mennesker drevet av raseri og bunnløs drapslyst. Uhyggeeffekten lot ikke vente på seg og 28 dager senere ble inspirasjonskilde for senere filmer som Zombie-land, World War Z og tv-serien The Walking Dead.

WALL-E (2008)
Regi: Andrew Stanton
700 år fra nå ligger verden øde og begravd i søppel. Menneskene har for lengst rømt ut i verdensrommet, mens roboter ble satt til å rydde opp. Nå er bare WALL-E fremdeles i funksjon. Med WALL-E flyttet Pixar grenser, ikke bare innen animasjon, men også innen historiefortelling. Filmen formidler på imponerende vis til både store og små trass i minimalt med dialog, og dens miljørelaterte budskap er umulig å ta feil av.

The Road (2009)
Regi: John Hillcoat
Det har gått ti år siden verdens undergang, og de få menneskene som er igjen kjemper en desperat kamp for å overleve. En navnløs far og hans sønn er på vandring gjennom et Nord-Amerika som er forvandlet til lovløs ødemark der overlevende enten er jeger eller bytte. Filmatiseringen av Cormac McCarthys Pulitzer-belønnede roman er uforglemmelig rystende, et intenst kammerspill som setter overlevelse opp mot medmenneskelighet i hjerteskjærende dilemmaer.

Snowpiercer (2013)
Regi: Joon-ho Bong
I motsetning til mange postapokalyptiske filmer, gir Snowpiercer oss en dypfryst verden som følge av en klimakatastrofe. I år 2031 er de få overlevende i verden passasjerer på et gigantisk tog med strengt klassehierarki, og det brygger til opprør. Bongs engelskspråklige debut er basert på den franske grafiske novellen Le Transperceneige og kan oppleves som storslagen underholdning og kommentar til vår samtid.