Kinovirksomheten omtales ikke i det hele tatt under punktet om filmformidling, mens hovedbudskapet er plattformnøytralitet og at ansvaret flyttes fra Film & Kino til Norsk Filminstitutt. Mangelen på en kinopolitikk er i utakt med de store Hollywood-studioene, som ser kino som den viktigste formidlingskanalen for film.

Norge har en kinostruktur som, i motsetning til resten av verden, gir hele landet et bredt film- og kinotilbud. Og der det ikke er egen fast kino, er Bygdekinoen et alternativ. Film & Kinos tjenester er viktige for å opprettholde denne strukturen. Film & Kino har bidratt til kulturmangfoldet som nå dessverre ikke opprettholdes i filmmeldingen.  De store private kinoaktørene vil fortsatt gi sitt publikum i de store byene et godt og bredt tilbud, men de små kinoene rundt om i hele landet har ingen mulighet til å klare dette på egenhånd. 

Kort oppsummert fremgår det av filmmeldingen at:

• Avgiftsmidlene i NKFF flyttes til statsbudsjettet under Kulturdepartementet. Lov om film og videogram med tilhørende forskrifter endres i tråd med dette.
• Avgiftsmidlene brukes til formidling av filmkultur, herunder distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer.
• NFI får det nasjonale ansvaret for formidling og tilgjengeliggjøring, herunder distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer.
• NFI får det nasjonale ansvaret for formidling og tilgjengeliggjøring, herunder bl.a. tilskudd til filmfestivaler, cinemateker og dubbing av barnefilm.
• Departementet ser det som en god løsning at Film & Kino administrerer Bygdekinoen videre, og vil ha dialog med Film & Kino om fremtidig finansiering.

Film & Kino har selv foreslått at styringen av Norsk kino- og filmfond ikke skal ligge hos organisasjonen når den går fra å være en kommunal medlemsorganisasjon til å bli en kino- og video-organisasjon. Film & Kino har også forberedt seg på nye tider og er midt i en tilpasning til nye rammevilkår, men finner det urimelig at det ikke skal tilfalle organisasjonen noen midler til kinotiltak og støtteordninger for å sikre et fortsatt bredt filmtilbud alle steder.

Kino er den viktigste arenaen for filmformidling
Den viktigste arenaen for filmformidling er kinoene over hele landet. Den norske bosettingsstruktur har gitt en unik norsk kinostruktur. Hver dag vises det film fra Nordkapp i Nord til Lindesnes i sør. Denne virksomheten har gitt stabile kinobesøk siden tidlig på 1990-tallet. Besøket har siden det ligget på mellom 10,7 og 13 millioner i året. Noe som er svært høyt sammenlignet med andre land på samme størrelse som Norge. Det omsettes for rett i overkant av én milliard kroner.

På kinoene og kulturhusene som også viser film, er aktiviteten stor. Dette skyldes en kunnskapsrik samling kinosjefer og en norsk, hovedsakelig kommunalt eiet kinobransje som forvaltet sitt eierskap med klokskap gjennom de siste 100 år. Gjennom disse 100 årene har også kinobransjens organisasjon Film & Kino virket som kinoenes talerør og kunnskapsbase for kinodriften i Norge.

Rådgivning og støtteordninger bidrar til kinoenes konkurransekraft
Film & Kinos rådgivning og støtteordninger har vært og er svært viktige for norske kinoer. Film & Kino er rådgiver for kinoene ved bygging av kinoer, og innkjøp og montering av teknisk utstyr. Film & Kino har også kunnskap til offentlige anbud, som flesteparten av medlemskinoene fortsatt er avhengige av å gjennomføre.  All offisiell kinostatistikk i Norge kommer fra filmserveren som eies av Film & Kino sammen med filmdistributørene og Filmweb. Mange lokale tiltak og hver tredje film på kino har vært støttet gjennom Film & Kinos ordninger. Seks ganger i året arrangerer Film & Kino filmtreff som gjør kinosjefene i stand til å programmere kinoene sine. Det arrangeres seminarer for nye kinosjefer, for de minste kinoene og Den norske kinokonferansen som får store internasjonale navn innen kinodrift til landet. Alt dette er med på å bevare og styrke konkurransekraften og kunnskapen i den norske kinokulturen som er hovedbæreren av filmformidling i Norge.

Lokal kino er ryggraden i den norske filmkulturen
Kinokulturen i kommunene lokalt, der folk bor, er ryggraden i filmkulturen i Norge. Norske kommuner og kommunale og private kinoer betaler en avgift for hver kinobillett som selges. Den er gitt tilbake til kinoene gjennom Film & Kino. Nå skal avgiften, som opprinnelig var en frivillig avgift, fjernes fra kinoene og kinoenes tiltak for å fordeles på «forskjellige plattformer». I en tid der Hollywood-studioene avviser at man skal gjøre noe med kinovinduet fordi det er den eneste betalingsmodellen som fungerer, ønsker Kulturdepartmentet å sidestille opplevelsene på kino med opplevelsene man får ved nedlasting av film, men uten å avgiftsbelegge nedlastingen. Men derimot ved å ta fra kinoenes innbetalte avgift til annen type filmformidling.  Film & Kino mener at disse midlene bør øremerkes virksomhet på kinoene. Både i forhold til midler som kan søkes av kinoene eller distributørene i forhold til film, men også som stillinger som skal tjene kinoene

Film & Kino og norske kinoer mener dette er en systematisk nedvurdering og sannsynlig nedbygging av norsk kinokultur og norsk lokal filmkultur. Vi vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å lytte til de lokale myndighetene i denne saken og opprettholde kinoene som lokal kulturformidler, og Film & Kino som deres interesseorganisasjon gjennom avgiften som er innbetalt via salget av kinobilletter.

Nasjonale oppgaver
Digitaliseringen er et spleiselag mellom staten, kinoene og filmdistributørene. Statens bidrag er organisert via Film & Kino. Digitaliseringen har vært en suksess, og Norge fremstår som et foregangsland. Film & Kino står som garantist for gjennomføringen, også økonomisk, og sluttføringen er ventet ferdigstilt i løpet av 2017. Det er viktig at Film & Kino sikres finansiering til å fullføre

digitaliseringen, noe som kan være vanskelig å få til uten inntekter fra Norsk kino- og filmfond i denne perioden.  Likeledes utfører Film & Kino nasjonale statistikkoppgaver som må finansiering.

Dersom dette er oppgaver Kulturdepartementet ønsker å ivareta på andre måter, forutsetter Film & Kino at dette er virksomhetsoverdragelse, slik at den instansen som overtar også overtar arbeidsgiveransvaret for dem som jobber med dette.
 

Fakta

• Kinoene omsetter for en milliard kroner i 2014.
• Private kinoer har ca. 60 % av besøket i Norge.
• Undersøkelser viser at publikum legger igjen store summer på omkringliggende virksomheter i sammenheng med kinobesøket. (143 kroner utover kinobilletten i Bergen, 45 % av kinobesøkende i Storbritannia).
• Det er ordinær kinodrift i 183 av landets kommuner.
• Bygdekinoen er til stede i 127 kommuner.
• Til sammen kan 86 % av innbyggerne gå på kino der de bor. Til sammen 362 steder med kinodrift i Norge.
• Nordmenn har et av de høyeste besøk i Europa.
• Film & Kino har hatt hovedansvaret for digitaliseringen av kinoene i Norge. Dette arbeidet sluttføres tidligst 1 kvartal 2017.
• Kinofilm er den mest utbredte kulturform i det offentlige rom i Norge.