Film & Kino har omtalt filmmeldingen som «det store kinoranet» fordi den lovbestemte avgiften til Norsk kino- og filmfond (NKFF), som i dag i hovedsak betales inn av kinoene, skal benyttes til plattformnøytral støtte, ofte til konkurrerende virksomhet og uten at midlene går tilbake til kinoene. I tillegg er det forventet at kinoene skal finansiere en egen bransjeorganisasjon. En bærekraftig norsk filmproduksjon er helt avhengig av velfungerende kinoer over hele landet, noe vi har i dag fordi avgiften går tilbake som bidrag til kinoene. Den unike norske kinostrukturen er i fare dersom avgiften ikke kanaliseres tilbake til kinoene.

Film & Kino foreslår derfor å avvikle den lovbestemte avgiften på 2,5 prosent av kinoomsetningen og samtidig innføre en frivillig avgift for kinoene i samme størrelsesorden. Den frivillige avgiften skal ivareta tiltak som bidrar til at kinoene, som den viktigste kanalen for formidling av norsk film, fortsatt kan gi publikum i hele landet et godt og bredt tilbud.

Det er konkurransevridende å benytte avgiftsinnkreving fra kino- og videobransjen til å fremme plattformnøytral filmformidling. Avgiftsinnkrevingen er også antatt å være problematisk for ESA. Dessuten ønsker kinoene å ta et kinopolitisk ansvar nasjonalt. Det gjorde kinoene frivillig allerede fra 1970 til avgiften ble lovpålagt i 1987. Det er også viktig å sikre en desentralisert kinostruktur og et bredt filmtilbud til publikum i hele landet.

Fremdrift
Stortingets familie- og kulturkomité har høring for filmmeldingen tirsdag 13. oktober og skal avgi sin innstilling innen 17. november. Saksordfører er Arild Grande fra Arbeiderpartiet. Saken behandles trolig i Stortinget tirsdag 24. november.