Medlemsorganisasjonen oppsto opprinnelig som en konsekvens av Kinoloven fra 1913. Her fikk kommunene ansvaret for den lokale konsesjontildelingen og de mange nyetablerte kommunale kinoene hadde behov for en felles interesseorganisasjon.

Les også: Godt å ha alle kinoene med på laget

Organisasjonen var sentral i opprettelsen av distribusjonsselskapet Kommunenes Filmcentral (1919 – 2001), filmselskapet Norsk Film AS (1934 – 2001) og Den norske filmfestivalen. I tillegg driver Film & Kino Bygdekinoen, som tilbyr kinofremvisnignener på steder som ikke har egen fast kino.

Annerledeslandet

Kinosystemet i Norge er først og fremst et resultat av at norske myndigheter i 1913 opprettet konsesjonsinstituttet for kinodrift gjennom Loven om offentlig forevisning av kinomatografbillede. Mange av kommunene, som nå hadde fått ansvar for lokal konsesjonsutdelign, opprettet egne kinovirksomheter eller overtok eksisterende private kinoer. Denne trenden fortsatte utover 1920-tallet, på tross av økonomiske nedgangstider, og fikk en ny bølge i etterkrigstiden og i 1960-årene, med kulturpolitisk forankring. I perioden 1980-2008 økte antall kinosaler i kommunal eie fra 231 til 321 saler, og privateide saler så en reduksjon fra 214 til 110.

Det norske kinomarkedet, med sitt omfattende offentlige eierskap og desentraliserte struktur, har alltid skilt seg fra våre nordiske naboland, som på sin side har vært preget av store enkeltaktørers dominans og med eierskapstrukturer rotet i store medie- og forlagskonsern. Der markedskrefte har vært rådene  hos våre naboer, har den norske kinostrukturen vært politisk styrt, bygget på bredt kommunalt eierskap, statlig tverrpolitisk enighet om desentralisering og kulturpolitiske grep finansiert gjennom offentlige avgifter.

Fra analog til digital kinofremvisning (Lillebill, Filmens Hus)

Et modent marked og en ny tid

De siste årene har vi sett store teknologiske og markedsmessige endringer globalt, og også i den norske kinobransjen. Vi har gjennomgått en omfattende digitaliseringsprosess og ble verdens første heldigitale kinomarked, mye takket være Film & Kinos koordinerende innsats. Vi har også sett en gradivs endring i eierskapsstrukturen i Kino-Norge. Etter en forsiktig start på tidlig 2000-tall gjorde privatiseringen et hopp i 2013, da både Bergen og Oslo kommune solgte sine kinoer. SF kjøpte 49 prosent av Bergen kino, mens det danskeide selskapet Egmont kjøpte 100 prosent av Oslo kino.

Les også: Kinobransjen i endring?

Videre har vi sett en profesjonalisering og effektiviserng av store deler av det norske kinomarkedet. Innovasjon, så vel som effektiv og lønnsom drift, har fått stadig større fokus. Det jobbes kontinuerlig med å finpusse kinoens fortrinn – den store opplevelsen med unikt innhold og lyd, bilde og komfort av høy kvalitet –  i en stadig hardere konkurranse om oppmerksomheten.

Denne utviklingen er et resulatet av et modent kinomarked, kjennetegnet ved fraværet av betydelig vekst og et konstant fokus på å begrense nedgangen i etterspørsel. Konkurransen blir hardere, både innad i bransjen og fra andre aktører, og ved vekststagnasjon synker marginene. Dette betyr at kravet om innovasjon blir stadig sterkere og man ser strukturelle endringer i form av konsolideringer og fusjoner, i tillegg til omfattende investeringer i effektiv kinodrift, både teknologisk og markedsmessig. Denne utviklingen har man allerede sett i land som USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike, og vi ser det nå i Norge.

Klar for 100 til

Også i et nytt og stadig skiftende landskap ser vi behovet for en felles arena og et felles organ som kjemper for å løfte frem kinoens interesser og vilkår. Det er stor politisk vilje til å opprettholde kinodrift i vårt landstrakte land, og til tross for oppkjøp og konsolidering vil det i overskuelig fremtid være behov for en destentralisert struktur i det norske kinomarkedet. I tillegg er det stor grunn til å jobbe sammen for innovasjon, fremskritt og en kontinuerlig forbedring og styrking av kinoens posisjon som en premium kulturopplevelse med et viktig sosialt aspekt.

Dagens situasjon for Film & Kino er som kjent en betraktelig nedskalering, med fallende avgiftsinntekter som i 2016 ble helt fjernet og overlatt til Norsk Filminstitutt. Håpet er nå å få en rammetildeling som gir gode vilkår slik at man kan jobbe videre for kinobransjens interesser, en bransje som bidrar betydelig med statlige avgifter.

– Film & Kino har nå funnet sin nye form og er klare til å frotsette arbeidet med åstøtte opp om en stabil bransje med fortsatt vekstpotensial. Det er bare viktig å få en forutsigbar og langsiktig finansiering av de oppgavene vi har påtatt oss, sier administrerende direktør Guttorm Petterson.

Film & Kino vil feire 100-årsjubileet med en jubileumsbok som skal presenteres på Den norske kinokonferansen, under en av middagene.