Aamot-statuetten er Film & Kinos ærespris og høyeste utmerkelse. Den deles ut til regissører, filmarbeidere, skuespillere eller andre personer som har gjort en fremragende innsats i eller for norsk film- og kinobransje eller i norsk filmproduksjon.
Prisen er oppkalt etter kinodirektør og film-politiker Kristoffer Aamot (1889–1955), som var formann i Kommunale kinematografers landsforbund fra 1929, styreformann i Norsk Film AS fra 1935 og formann i Norsk bygdekino fra 1948. Aamot ble tildelt den første prisen i 1955. Det er en bronse-statue av en elg, utformet av Arne N. Vigeland.
Statuetten utdeles av styret for Film & Kino etter forslag fra en egen Aamot-komité, som i år har bestått av Christin Berg (programdirektør i Nordisk Film Kino), Stig Pedersen (programsjef i SF Kino i Stavanger), Silje Hopland Eik (filmprodusent i Cinenord), Agnethe Sophie Buus Jensen (daglig leder i Norske Filmdistributørers Forening) og redaktør Jan Erik Holst som leder. Film & Kinos direktør Guttorm Petterson har vært komitéens sekretær.
Årets vinner er som en veteran å regne. Hun har jobbet innen filmproduksjon og distribusjon, og markedsført norske filmer i inn- og utland siden tidlig på 70-tallet. I Haugesund har hun markert seg som en ivrig og seriøs festivaldeltager.
I år er det 41 år siden Norge deltok i hovedkonkurransen i Cannes, med Anja Breiens Arven. Frida Ohrvik spilte en stor og viktig rolle i å presentere denne filmen for et internasjonalt publikum på verdens viktigste festival. Dette ledet til et utstrakt nordisk samarbeid hvor hun var en av fem utenlandssjefer med særlig nedslagsfelt i Villa Racine på Croisetten i Cannes og i Budapesterstrasse under Berlinalen. Men de ble også sett i Chicago, Lübeck, New York og Venezia. Sangen fulgte dem overalt, den bandt de nordiske filmene sammen under vignetten Scandinavian Films.
I 1990, under store omveltninger i Norsk film A/S, ble Ohrvik leder av et nytt distribusjonsselskap som skulle jobbe med selskapets filmer i en nordisk setting. Slik sett ble produksjons- og distribusjons-siden forent, slik våre nordiske samarbeidsland for lengst hadde innsett og innført, gjennom selskapene Svensk Filmindustri og Nordisk Film. Snart ble Norsk filmdistribusjon, senere under navnet Sandrew Metronome Norge A/S, en viktig faktor i den norske kinoverdenen, gjennom bl.a. samarbeid med Warner og Scanbox. Selskapet gikk tilbake til å bruke navnet Norsk Filmdistribusjon i 2011, etter at Schibsted solgte ut Sandrew Metronome.
Talløse er de festival-presentasjoner og Amanda-nominasjoner selskapet har hatt med sine kvalitetsfilmer. Gjennom et raskt blikk i Film & Kinos årboks-numre finner man en rekke sentrale filmer som selskapet hennes har distribuert: Alfred Nobel, Land og frihet, Breaking the Waves, Hemmeligheter og løgner, Hamsun, Jerusalem, Juloratoriet, Der Untergang, Charlie og sjokoladefabrikken, Harry Potter, De andres liv, Barbara, Kolya, Haman- det tyrkiske badet, Tango, Alt om min mor og Fucking Åmål. Listen er lang og kan gjøres lengre.
Men det er vel den norske filmen som har ligget hennes hjerte nærmest og som har vært denne komitéens anliggende. Hør på denne imponerende listen: 1001 gram, Blind, Blåfjell 1 og 2, Engelen, Få meg på, for faen, Gymnaslærer Pedersen, Mannen som elsket Yngve, Kautokeino-opprøret, Knutsen & Ludvigsen, Mannen fra Snåsa, Marcus og Martinus – sammen om drømmen, Nokas, Oslo, 31. august (vises på Cinemateket som vanlig den 31. august), Psychobitch, Selvportrett, Som du ser meg, Uno og Uro. Og neste år kommer Bent Hamers nye film The middle man!
