I Istid 2 er våre godt frosne helter tilbake – Manny, den loete mammuten, dovendyret Sid, sabeltanntigeren Diego og den uheldige, forhistoriske ekornrotta kjent under navnet Scrat.

Våre venner holder fremdeles sammen og nyter fordelene som avdekkes etter hvert som isen smelter. De morer seg i en primitiv versjon av en vannpark – fylt av vannsklier, bølgebasseng og solbadende dyr – og Manny ser sammensveisede familier overalt rundt seg og føler at han nå selv er klar til å stifte familie. Men ingen har sett en annen mammut på aldri så lenge, og Manny frykter at han kan være den siste eksisterende mammuten.

Den antagelsen blir borte når han treffer Ellie. Den gode nyheten er at Manny har funnet den siste gjenlevende kvinnelige mammut. Den dårlige nyheten er at hun har en del synspunkter på sin egen fremtoning som gir Manny noen høyst uvanlige utfordringer. Det er jammen bra han har Sid og Diego til å hjelpe seg underveis mens han forsøker å innynde seg hos Ellie.

Og som om ikke det å vinne Ellies hjerte er vanskelig nok, viser det seg at Ellie også har litt ekstra bagasje i form av to pungrotter, Crash og Eddie, to fryktløse skøyere (forestill deg Jackass ganger to). De er to eplekjekke, høylytte bråkmakere, men de redder seg i land ved at de er fryktelig glade i Ellie og gjør alt de kan for å beskytte henne.

Etter hvert som smeltingen tar til i styrke, oppdager heltene våre snart at det varme klimaet har én betydelig ulempe: Vannet vil stige! En demning av is som stadig blir tynnere er alt som står mellom verden slik de kjenner den og et enormt akvarium i naturlig størrelse. Våre helter er desperate etter å unnslippe flommen, som blir fremskyndet av de utspekulerte sjøuhyrene som står klare til å dominere en verden under vann.