Kronikk av styreleder i FILM&KINO Bjørg Wallevik
I forbindelse med disse arrangementene leste jeg Kinoavisen i Kristiansand for november. Det var med stor interesse at jeg leste artikkelen om krysskulturell kinokos. De som var intervjuet var fra India, Tanzania og USA, og alle la vekt på det sosiale ved kinobesøket. Kosen, som et kinobesøk ofte innebærer, den nevnte også alle, om det nå var popkorn og brus med i salen eller varme småretter i pausen. Videre i artikkelen ble det diskutert hvordan kinoen brukes i ulike kulturer. Fra India ble det meldt om at kinoen var et familiested, i Tanzania mer en venneaffære, mens den i USA ble sett på som en arena for kjærestepar. Fleksible løsninger, slik som å ha kino i kjøpesentre, ble lansert med eksempel fra USA. En slik ordning gjorde det lettere å gå på kino fordi det gav fleksibilitet i forhold til planlegging av kinobesøk. Lavere billettpriser var også vektlagt. De som var intervjuet hadde alle erfaringer med mye lavere billettpriser enn det vi har i Norge og argumenterte for at en lavere pris ville resultere i en lavere terskel for et kinobesøk også her i landet.
Det som ble diskutert i denne artikkelen viser at vi på tvers av kulturer har noen sammenfallende erfaringer med kino og noen ulikheter, og i utgangspunktet ledet dette tankene mine til bruk av den norske kinoen. Det er uten tvil mye som kan sies om billettpriser og en tilrettelegging av et mer fleksibelt kinotilbud. I dagens Kino-Norge opereres det med lavere kinopriser enkelte dager, og med avslag ved kjøp av billetter via Internett, men det er klart at billettprisene i Norge skremmer noen fra å gå på kino. Angående fleksibilitet legges det i den norske kinoen til rette for både tidlige og sene visninger. Det arbeides for å legge til rette for visninger som skal kunne inkluderer flere. Tiltak som seniorkino og babykino er iverksatt, men vi har enda ikke tatt kinotilbudet ut i kjøpesentrene. I Norge har vi en lang tradisjon med å ”gå på kino”. Publikum, som jeg opplever er alt fra familier, vennegjenger og kjærestepar, liker å planlegge kinobesøket og lage en happening av det å se film på kino.
Når jeg tenker på artikkelen om krysskulturell kinokos, er det særlig to ting jeg vil trekke frem. For det første synes Den store kinodagen å være et flott tiltak i denne sammenhengen. Denne årlige begivenheten tar opp i seg mange av de tingene som ble diskutert i artikkelen. En hel dag er satt av med mye film for alle aldersgrupper til halv pris. Samtidig er det lagt opp til et bredt aktivitetsprogram utover filmen. Dette trekker folk som vanligvis ikke går så mye på kino. Programmet tillater både fleksibilitet og planlegging. Det kan passe for de som bare kommer forbi, og for de som i lengre tid har planlagt et kinobesøk, om det er familie, venner eller kjærester som går sammen. Kinoen er i seg selv en kulturell møteplass for store og små, og på Den store kinodagen blir dette særlig tydelig.
For det andre er det spennende å tenke på kinoen som en møteplass for mennesker med ulik kulturbakgrunn. De felles erfaringer vi har med film og kinobesøk på tvers av kulturer gjør kinoen til et sted der vi kan møtes og oppleve noe sammen. Dette skaper grobunn for et fellesskap. Felles opplevelser og erfaringer, gir et grunnlag for bedre forståelse for hverandre. Dette fellesskapet kan også dyrkes frem ved at kinoen blir enda flinkere til å presentere film fra andre kulturer. Under 100-årsjubileet i Kristiansand satte kinoen sammen et eget program som ble kalt ”Filmperler fra et land du sjelden ser film fra”. Det norske publikummet er eksponert for mye film fra USA og Europa, da særlig England og i noen grad Frankrike, men i dette programmet ble det vist film fra New Zealand, Tyrkia, Romania, Bulgaria og Australia. En slik satsing er viktig, og gir oss mulighet til å se verden på nye måter. En slik argumentasjon har i en årrekke vært lansert fra ”Film fra Sør”, som i 16 år har gitt det norske filmpublikum opplevelser fra ulike verdenshjørner. Gjennom å presentere film som kulturuttrykk, er tanken at vi skal få muligheten til å se verden fra et annet perspektiv. Fra sin spede begynnelse i 1991 har ”Film fra Sør” utviklet seg til å bli en årlig filmfestival som trekker et stort publikum i Oslo hvert eneste år. Vi skylder pådriverne for denne festivalen en stor takk for å bringe nye perspektiver på verden inn til det norske kinopublikummet. Det er gledelig at denne ideen om å presentere film fra andre kulturer resulterer i et eget program under 100-årsjubileet i Kristiansand, og jeg håper slike tiltak fortsetter.
Det er spennende å se på kinoen som en kulturell møteplass, ikke bare på tvers av generasjoner, som jeg har skrevet om tidligere, men også for mennesker med ulik kulturbakgrunn. Kinoen kan gi oss mulighet til fellesopplevelser samtidig som formidling av andre kulturer gjennom film gir oss rom for å se verden på nye måter, som igjen øker vår forståelse. På denne måten feirer vi mangfoldet, og det gir mulighet for økt felleskap på tvers av kulturer. Med disse tanker ønsker jeg dere lesere en God kinoførjulstid!
Denne kronikken er hentet fra
Film & Kino, desember 2006.
