Generation 2009


Årets barneprogram i Berlin spredte seg som vanlig mellom klassiske nordiske barnefilmer som den svenske animasjonsfilmen
Mamma Mu og kråka og den danske komedien
Max pinlig. Svenskene hadde også med filmen
Flickan, en vakker skildring av det neglisjerte barnet, men også en film som definitivt er i grenselandet for hva man kan kalle en barnefilm og det som er en film om barn. Det samme kan sies om den fornøyelige kanadiske
C’est pas moi, je le jure! (
It’s Not Me, I Swear!) som vant både barnejuryens og voksenjuryens pris, og som ble vist på Tromsø filmfestival. Et annet høydepunkt var animasjonsfilmen
Brendan and the Secret of Kells, som utmerket seg med utsøkt animasjon etter keltisk kunst og en historie om hvordan irene opplevde vikingenes herjinger. Forhåpentligvis blir denne å se på norske kinoer. Vi kan også gratulere den norske kortfilmen
Oh, My God med prisen for beste kortfilm fra voksenjuryen.

14+


Ikke uventet var det den amerikanske filmen
My Suicide som stakk av med Krystallbjørnen i dette programmet. Kombinasjonen heftig formspråk, intelligent behandling av et aktuelt og alvorlig tema med en svært sjarmerende hovedperson fenget de fleste på visningen i Berlin. En annen personlig favoritt, animajonsfilmen
Mary og Max – om åtte år gamle Marys brevveksling med 44-årige overvektige Max med Aspergers syndrom – er både rørende og ekstremt morsom. Animasjonsfilm for voksne har alltid hatt vanskelig for å nå et norsk publikum, men forhåpentligvis vil denne perlen dukke opp på festivaler rundt om i landet. Også nederlandske
Katia’s Sister gjorde inntrykk, med sin portrettering av ei jente som slåss for å bli sett.

Barnefilmfestivalen i Kristiansand vil vise flere høydepunkter fra Berlin, og er som alltid et nødvendig sted å være for å holde seg oppdatert om nyhetene innen barne- og ungdomsfilm.

Tonje Hardersen



Barnefilmrådgiver