Berlinalen er kjent for sitt ønske om å ville utvide begrepet og definisjonen av hva som kan kalles film for barn, og treffer etter undertegnedes mening i svært vekslende grad. Barnejuryens valg var den kinesiske filmen
Echoes Of The Rainbow, om en families prøvelser i Hong Kong i 1969, og kan vel i beste fall beskrives som en kombinasjon av barnefilm og arthouse-film. Voksenjuryen gikk for den fornøyelige
Boy fra New Zealand, som trolig har større sjanse for å treffe sitt publikum. Her møter vi morløse Boy som plutselig treffer sin far igjen, nylig løslatt fra fengsel på jakt etter et nedgravd bytte. Det blir en sommer med brustne illusjoner, mange tatoveringer og pinlig morsomme scener.

Høydepunktene ellers var åpningsfilmen
Alamar, en nydelig dokumentarfilm om en far og sønns sommer på et korallrev utenfor Mexico. Også denne vil nok oppfattes som krevende av mange barn (til tross for nærgående krokodiller), men er en visuell nytelse for et voksent publikum. Danske
Superbror var en av de få rene barnefilmene. Den er en morsom og rørende film om hvor vanskelig det kan være å ha en storebror som ikke er som alle andre.

Barnefilmfestivalen i Kristiansand vil vise flere høydepunkter fra Berlin, og er som alltid et nødvendig sted å være for å holde seg oppdatert om nyhetene innen barne- og ungdomsfilm.