En ressursbank for filmproduksjoner er del av Handlingsplanen for filmsatsningen på barn og unge og fylkeskontaktene ba først og fremst om inspirasjon og praktisk hjelp til å finne gode opplegg, da idéen ble diskutert under et treff i april.
Ressursbanken finner du her
Det var fylkeskontaktene selv som meldte inn prosjekter som var velprøvde, gode og i stand til å reise på tvers av fylkene. Resultatet er en samling med 15 gode opplegg, som spenner fra et halvårig lokalhistorie-prosjekt på Lillehammer, til en to timers workshop om dokumentarfilmens dramaturgi i Aust-Agder.
Prosjektene
Omtrent 2/3 av de femten innsendte prosjektene egner seg for å reise, det vil si at de kan bestilles direkte til et nytt fylke. De resterende er lokale prosjekt og festivaler, der konseptet kan benyttes som inspirasjon for andre arrangement.
Målgruppen for oppleggene er først og fremst 8. – 10. trinn. Det fins også en del prosjekt for videregående skole, men langt færre som egner seg for de yngre klassene: 5.-7. trinn (3 prosjekt) og 1.-4. trinn (2 prosjekt).
Hoveddelen av prosjektene er filmworkshops og kunstnerbesøk som er tilpasset til skolens rammer og som tilbyr opplegg fra to timer til en hel dag. Prosjektene vitner om at man i DKS-sammenheng har funnet en mal for hva som egner seg til bruk i skolene, uavhengig av om man er elev i Tromsø eller på Karmøy.
Men materialet er for knapt til å trekke konklusjoner om hva som skjer på filmfeltet i den norske skolen, bemerker Tonje Hardersen, Film & Kino: – Vi vet for lite om hva skolene faktisk gjør og hvor behovet er størst. Er det en tilfeldighet at det fins så få opplegg for de minste i dette utvalget, eller er dette et område hvor vi burde satse på nyutvikling? Det ville ha vært interessant med en grundigere undersøkelse over hva som skjer i skolen på filmfeltet.
Filmfaglig fokus
Det store engasjementet fra de regionale filmsenterne i tilbakemeldingen til databasen (som utgjør nesten halvparten av prosjektene) tyder på at disse vil kunne ha en viktig rolle i å arbeide med utvikling av nye opplegg.
Marit Bakken, Midtnorsk filmsenter, sier at det var hensynet til orginalitet som var det viktigste for henne i utvelgelsen av regionens tre prosjekter. – Det er en utfordring å finne opplegg med en ny vinkel på det filmfaglige, sier Marit, som har arbeidet aktivt med innovasjon i arbeidet med å øke filmfokuset i Nord- og Sør-Trøndelag.
– Jeg opplever meg som filmarbeidernes forkjemper, sier Marit, men min bakgrunn fra skolen gjør også at jeg er opptatt av at det skal være egnet for målgruppa barn og unge. Derfor satser vi ikke bare på å skaffe gode filmkunstnere, men også på å motivere til tilpasning til målgruppa.
Møter på kunstens premisser
Truels Rigvår, Akershus Fylkeskommune, som er produsent for videregående skole er også opptatt av at DKS-prosjektene skal skapes på kunstens premisser: – Vi programmererer i samarbeid med et faglig råd hvor det sitter både filmfolk og lærere. Alle deler oppfatningen om at det er filmens kvaliteter som skal være i hovedfokus.Han er ikke så opptatt av å definere oppleggene mot ulike linjer og fag. – Det må bli skolens oppgave å bestemme hvordan man skal nyttiggjøre seg tilbudene, med støtte i filmstudiearkene.
Når det gjelder kvalitetssikring og videreutvikling ønsker Truels å diskutere erfaringer med produsenter fra andre fylker: – Du vet aldri sikkert hvordan et opplegg kommer til å lande ut i skolen. Både skoler og klasser er forskjellige, blant annet i hvordan de forbereder seg. Hvordan er andres erfaringer med kinosal og skolevisninger?
Et annet Truels ønsker å løfte til diskusjon er hvordan man evaluerer et opplegg. Hva skal regnes som kvalitet? Her ønsker han at Film & Kino går inn i diskusjonen om utvikling av felles kriterier.
