Skal vi fortsette med klagesangen om den synkende interessen for realfag, eller skal noen prøve å gjøre noe med problemet? Vise elevene film, for eksempel. For all del; «noen» prøver helt sikkert å gjøre noe med saken, men jeg har ikke inntrykk av at anstrengelsene så langt har gitt de helt store resultatene. Svaret tror jeg heller ikke at Bergen Internasjonale Filmfestival, bedre kjent som BIFF, har. Men de prøver, de forsøker å komme videregående elever i møte med et relevant filmtilbud.
Strålende, ikke sant! Problemet er bare at skolene, eller realfagslærerne i hele Hordaland fylke, synes å vise svært liten interesse for tilbudet. BIFF har i flere år produsert et gratis filmtilbud til elever og lærere i ungdomsskolen og videregående. Det har vært en ubetinget suksess, som i fjor ble opplevd av 12.000 ungdommer. At dette er blitt så vellykket, kan ikke bare tilskrives det faktum at elevene får fri fra «skoleslaveriet», men også at festivalsjef Tor Fosse og hans medarbeidere klarer å komponere et programtilbud som både fenger og gir ungdommene mer eller mindre pensumrelevant «input». Studieark forfattet av forskere og fagfolk innen de ulike temaene, er også en del av opplegget.
Klima og miljøvern, makt og medier, oljealderens sluttfase, globalisering, urbanisme, mat og ressurser, økologi og økonomi er blant temaene som har vært behandlet de årene dette skoletilbudet har eksistert. Og oppslutningen har vært jevnt stigende. I år videreføres urbanismetematikken. Skoleprogrammet har også et eget fokus på demokrati og demokratisk deltakelse, i en seksjon kalt «Ungt engasjement ». Dessuten belyses menneskerettigheter og fredsarbeid ved tre filmer under samlebetegnelsen «Peace and Love». Både Utenriksdepartementet og UNESCO-kommisjonen har funnet dette tiltaket så verdifullt at de støtter det økonomisk. Og skolene følger opp, disse dagene har allerede vært fullbooket en tid.
Men så er det de kjedelige realfagene, da. Både i fjor og i år har BIFF et opplegg rettet inn mot realfagslærerne, men oppslutningen er lunken. Hva kan grunnen være? At elevene ikke blir bedre til å løse annengradsligninger etter å ha sett de tre filmene? Eller er de redd for at elevene skal finne teknologi og matematisk-naturvitenskapelige emner direkte underholdende? Det ville jo være ille, selvsagt.
Jeg, en sølle filolog, har sett to av dokumentarfilmene og kjenner innholdet i den tredje. Jeg tok ikke skade på min sjel, men lærte tvert imot en del interessante ting. Ikke noe som hjelper meg i det vi i min skoletid kalte praktisk regning, riktig nok, men de ga meg noe realfagsundervisningen aldri bidro særlig mye med: føde til å problematisere faget og effektene av det, bedre evne til å se faget i et større perspektiv. Av særlig interesse og viktighet fant jeg tyske Jens Schanzes «Plug & Pray», som omhandler kunstig intelligens. Gjennomgangsfigur i denne filmen er tyskamerikaneren Joseph Weizenbaum, en av informatikkens grunnleggere som med årene utviklet seg til en sterk kulturkritiker med stadig dypere skepsis til det han med sin banebrytende forskning hadde vært med å utvikle. Der oppfinnere og forskere jubler over stadig mer avanserte menneskeliknende roboter, og Ray Kurzweil (hovedpersonen i en annen film i programmet) begeistret spår at vår rase vil utvikle seg til en hybrid av biologisk og ikke-biologisk intelligens og bli uendelig mye klokere enn vi er i dag, der peker Weizenbaum på faren ved å gjøre seg avhengig av kunstig intelligens.
Han ser hvordan mennesket blir avhumanisert og tingliggjort, derfor roper han på respekt, beskjedenhet og fornuft. Han formaner dagens unge forskere til å tenke over hva den endelige bruk av deres arbeid kan bli. Skulle ikke dette ligge midt i løypen for mange elever som snuser på realfagene og kanskje kan tenke seg en karriere med brøker og ligninger? Jeg tror det.
