Det var 11 652 254 besøkende på norske kinoer i 2011, en økning på 5,7 prosent fra 2010. Besøket på de norske filmene økte med 11,3 prosent til 2 853 734, det høyeste tallet siden Flåklypa-året 1975. Midt i desember hadde de norske filmene 25 prosent markedsandel, men det var mens
Blåfjell 2 fortsatt hadde høye tall. I jula var det ikke så mange som så norske filmer, og andelen ved slutten av året gikk ned igjen til 24,5 prosent. Uansett, den høyeste vi har registrert (opp fra 23,3 i 2010).

En side ved det å fokusere på nasjonal markedsandel er at høy andel også kan bety at utenlandsk film går dårligere. For utenlandsk film var økningen 4 prosent fra 2010, men 2010 var det svakeste året for utenlandsk film vi har registrert (tall fra 1970), og 2011 ble det nest svakeste dette tiåret.

Det har aldri vært så mange nye norske filmer på kino. Vi har registrert 40, men noen av disse er lokale produksjoner vist bare på noen få kinoer. I en digital film- og kinohverdag er dette blitt enklere og er nok noe vi vil se mer av. Et par av filmene er opprinnelig TV-produksjoner som er satt opp på kino. Bruker vi definisjonen ’kinofilm i ordinær distribusjon’ er vi på 31 eller 32 filmer.

Norge i Europa-toppen

Med mulig unntak fra Nederland, ser det ut til at Norge har den beste besøksutviklingen i 2011 blant europeiske land. Det er rimelig å forklare en god del av økningen i Norge som et resultat av digitaliseringen. Resultatene fra andre land, som har kommet kortere i den digitale utrullingen, er én indikasjon. Her hjemme tyder forskjellene mellom store og små kinoer på det samme.

Størst økning for de minste

De største kinoene har liten eller ingen økning fra i fjor, men jo mindre kino, jo større økning. De minste (årlig besøk under 10 000) økte besøket med nesten 40 prosent.

For publikum ved de store kinoene har ikke digitaliseringen gjort den store forskjellen. En hypotese kan derfor være at besøksutviklingen her kan tolkes som publikums generelle respons på filmene som er vist dette året. Hadde alt vært ved det gamle, kunne dette også vært resultatet ved de andre kinoene.

Men de mindre kinoene har fått flere filmer å velge i, og ikke minst; de nye filmene kommer mye raskere. For de tjue filmene som betyr mest i besøk, har de minste kinoene redusert ventetiden i snitt fra 38 dager i 2010 til 15 dager i 2011. De nest minste fra 18 til 5 dager. Det er en forskjell publikum merker.

Enkelte større kinoer kan nok ha mistet noe besøk til en nærliggende mindre kino som følge av dette. Vi tror likevel ikke dette forklarer så mye av totalresultatet.

Omsetningen økte mest

Mens besøket økte med 5,7 prosent, økte omsetningen 8,9 prosent til 1,039 milliarder. Omsetningen var også over en milliard i 2009. Når omsetningen øker mer enn besøket, skyldes det nok i hovedsak økt 3D-andel med høyere billettpris i 2011. I 2010 hadde 3D-filmer 12 prosent av besøket, i 2011 har dette doblet seg til 25 prosent.

Den fullstendige rapporten med tabeller og grafer kan lastes ned fra "Aktuelle lenker" i høyrespalten. Det samme kan kinostatistikken per 31.12.11.