Norsk kinobesøk ligger an til å ende på rundt 9,2 millioner billetter i 2026. Film & Kino-direktør Espen Pedersen tror likevel på videre vekst neste år, men peker på behovet for bedre lanseringsstrategier for norsk film og en felles innsats for å få publikum oftere tilbake i kinosalene.

Under innlegget «Trender for norske kinoer» på Kinokonferansen i Bergen presenterte Espen Pedersen ferske besøkstall og sine prognoser for det norske kinomarkedet. Bildet er todelt: Kinobesøket viser vekst sammenlignet med fjoråret, men Norge sliter fortsatt med å hente inn igjen nivåene fra før pandemien.

– 2026 har ikke blitt helt det kinoåret vi håpet på. Det har vært flere humper i veien enn vi så for oss for ett år siden, sa Pedersen.

Han anslår at årets samlede kinobesøk vil lande på rundt 9,2 millioner billetter. Det er en oppgang fra 2025, men fortsatt nesten én million besøk unna ambisjonen om ti millioner.

De største filmene dominerer

Tallene viser hvor avhengig kinoøkonomien er av de store publikumstitlene. De to mest sette filmene står alene for 15,5 prosent av årets samlede kinobesøk, med til sammen nærmere 1,1 millioner solgte billetter.

De ti mest sette filmene står for nesten 40 prosent av besøket, mens 95 filmer til sammen bare representerer én prosent.

– Det viser hvor viktig det er å prioritere og treffe når de viktige filmene kommer på kino, påpekte Pedersen.

Han understreket samtidig betydningen av amerikanske studiofilmer for den norske kinoøkonomien. De store Hollywood-produksjonene er fortsatt viktige trekkplastre, selv om norsk film har vist at den kan levere svært sterke besøkstall.

Pedersen mener også at kinoene i større grad bør ta samme billettpris for norske og amerikanske filmer. Tidligere var det et tydeligere prisskille, men forskjellene er nå i stor grad knyttet til premiumformater som IMAX og andre spesialopplevelser.

– Det er ingen grunn til å skille på billettprisen og ta mindre betalt for norske filmer. Vi har så god kvalitet på norsk film, og jeg mener det også er i tråd med publikums forventninger.

Norsk film trenger en ny lanseringsstrategi

En av de største utfordringene er den ujevne lanseringen av norske filmer. Etter en god start på året med blant annet Flåklypa, Havfolket og Kraken har det vært lange perioder med få store norske kinopremierer.

Pedersen peker særlig på et problematisk tomrom fra april til slutten av august.

– Vi er veldig sårbare med tre til fire måneder på høsten som hovedvindu for å lykkes med norsk film. Skal vi etablere norsk film som en vane og få publikum til å se mer norsk film, må det endringer til i lanseringsstrategien.

Han mener kinoer, distributører, produsenter og Norsk filminstitutt må samarbeide om å spre de norske premierefilmene bedre utover kalenderåret.

Publikumsundersøkelser fra flere aktører viser at nordmenn ønsker å se mer norsk film, særlig på kino. Problemet er at tilbudet ikke er tilgjengelig for dem gjennom store deler av året.

I 2025 nådde norsk film en historisk markedsandel på 31,3 prosent, med 2,6 millioner solgte billetter. Det var bare én storfilm unna Stortingets mål om tre millioner årlige kinobesøk på norske filmer.

Hittil i 2026 er norskandelen nede i 19,9 prosent, og billettsalget ligger 8,8 prosent bak samme periode i fjor.

To norske filmer har så langt kommet inn på årets samlede topp ti-liste. En nasjon i sjakk og Pensjonskuppet har imidlertid vist at norske produksjoner fortsatt kan trekke store publikumstall.

Særlig Pensjonskuppet har blitt en publikumssuksess, med fulle saler over hele landet. Pedersen ventet at filmen ville passere 300 000 solgte billetter i løpet av uken.

Store geografiske forskjeller

Besøksutviklingen varierer også mellom landsdelene. Oslo har den sterkeste veksten, godt hjulpet av ODEON Storo og IMAX-salen, som alene har passert 100 000 besøk. Gjenåpningen av Saga kino har også bidratt til å trekke publikum tilbake til hovedstadens kinosaler.

Vestland viser også solid vekst, særlig drevet av kinoene i Bergen. Havfolket har bidratt til gode besøkstall i fylket, ikke minst langs kysten og på Bygdekinoens visningssteder.

Svalbard skiller seg negativt ut, men Pedersen understreket at små besøkstall gjør prosentvise utslag store. Her er besøket redusert fra rundt 3600 i 2025 til 3000 i 2026.

Tror på 9,5 millioner besøk i 2027

Før pandemien lå det norske kinobesøket på rundt 11,8 millioner årlig i gjennomsnitt. Etter pandemien har snittet falt til 8,7 millioner.

Det innebærer tre millioner færre kinobesøk hvert år sammenlignet med de to første tiårene på 2000-tallet.

Pedersen mener likevel det er for tidlig å konkludere med at dette representerer en permanent endring i publikums vaner.

– Jeg er realistisk optimist. Resten av Europa viser at det er mulig å komme tilbake. Spørsmålet er hvordan vi knekker publikumskoden her hjemme.

For 2027 ser han muligheten for å passere 9,5 millioner besøk, med ti millioner som et mer offensivt mål. Prognosen forutsetter at filmtilbudet leverer, og at både norske og amerikanske produksjoner finner veien til publikum.

Han advarte samtidig mot å undervurdere hvor mye enkelte store filmsuksesser eller skuffelser kan påvirke totalen.

87 prosent ønsker å gå oftere på kino

Et av de mest interessante poengene i presentasjonen handlet om det uutnyttede publikumspotensialet.

Ifølge undersøkelser ønsker 87 prosent av de spurte å gå oftere på kino. Pedersen mener dette viser at interessen fortsatt er til stede, men at bransjen må bli flinkere til å omsette den i faktiske besøk.

– Tenk hvis vi fikk 87 prosent av Norges befolkning til å gå én gang ekstra på kino i året. Da hadde vi passert besøkstallene fra før pandemien.

Han mener kinoene må bli enda bedre til å forstå publikums film- og kinovaner, og bruke denne kunnskapen aktivt i markedsføringen og publikumsarbeidet.

Samtidig må hele bransjen ta ansvar for å løfte fram kinoopplevelsen.

– Vi kommer ikke tilbake til kinoene alene. Vi må jobbe sammen for å nå ut i den store kampen om oppmerksomheten.

Pedersen avsluttet med en klar oppfordring til kinobransjen om å være stolte ambassadører for kinoen – overfor publikum, lokalpolitikere, sentrale myndigheter og næringslivet.

– Vi må fortsette å snakke om hvor film er best. Det er kun på kino film er best. Vi er de fremste ambassadørene for film på kino.

For Film & Kino-direktøren handler utfordringen fremover ikke bare om å få flere store filmer på plakaten, men om å gjøre kinobesøket til en hyppigere vane igjen.