Film & Kino har levert sitt høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget om statsbudsjettet for 2026. Organisasjonen understreker behovet for en offensiv filmpolitikk som både styrker norsk filmproduksjon og sikrer kinotilbudet i hele landet.
– Norsk film og norske kinoer er grunnmuren i en levende filmkultur. Skal vi lykkes med å skape flere gode norske filmer og samtidig opprettholde et mangfoldig kinotilbud, må de økonomiske rammene styrkes, sier Espen Lundberg Pedersen direktør i Film & Kino.
Ønsker 1 milliard kroner til filmfondet
Film & Kino støtter regjeringens forslag om å styrke filmfondet (Kap. 334, Post 50), men mener det er nødvendig med en betydelig høyere bevilgning for å oppnå målet om at minst 25 prosent av kinobesøket skal være på norske filmer.
– Volumet på norsk filmproduksjon må opp igjen dersom vi skal nå de kulturpolitiske målene. Med dagens nivå er det ikke mulig å produsere et tilstrekkelig antall brede publikumsfilmer hvert år, sier Film & Kino.
Organisasjonen viser til at dersom filmfondet hadde vært fullt KPI-justert de siste 15 årene, ville bevilgningen for 2026 vært på rundt 970 millioner kroner. Film & Kino foreslår derfor å øke filmfondet til 1 milliard kroner i 2026.
Krever avvikling av kinoavgiften
Et annet hovedpunkt i Film & Kinos innspill gjelder kinoavgiften (Kap. 5568, Post 75) – en sektoravgift på 2,5 prosent av kinoenes brutto billettomsetning.
– Denne avgiften er en anakronisme. Ingen andre kulturformidlere belastes med en slik særavgift, og for mange små kinoer er den direkte ødeleggende, sier Film & Kino.
Etter filmforliket i 2015 var forutsetningen at midlene fra avgiften skulle tilbakeføres til kinoene. Siden avgiften ble gjort fiskal, har den i praksis blitt en statlig inntektskilde uten tilbakeføring til sektoren.
– Kinoene er selve motoren i finansieringen av norsk film. Å fjerne kinoavgiften vil være et konkret og viktig grep for å sikre et bærekraftig kinotilbud i hele landet, understreker Film & Kino.
Etterlyser styrket insentivordning og oppfølging av «Mer film sammen»
Film & Kino ber også om at insentivordningen for film- og serieproduksjon (Kap. 334, Post 72) styrkes og gjøres regelstyrt. Den nåværende rammen har vært for liten siden ordningen ble etablert, og har ført til at Norge har gått glipp av flere internasjonale produksjoner.
– Ordningen fungerer godt, men rammene er for trange. Vi må være konkurransedyktige med nabolandene våre hvis vi ønsker at internasjonale produksjoner skal legge igjen store verdier i Norge, påpeker Film & Kino.
Videre peker organisasjonen på behovet for økonomisk oppfølging av regjeringens filmformidlingsstrategi «Mer film sammen», som ble lansert i 2024. Film & Kino foreslår at det i Kap. 334, Post 78 bevilges 30 millioner kroner til et behovsprøvd tilskudd for kinoteknisk oppgradering og modernisering.
Frykter for framtiden til små kinoer
Flere kinoer har blitt lagt ned i 2025, og Film & Kino advarer mot en utvikling der små lokalsamfunn mister sine viktigste kulturarenaer.
– Kinoen er Norges mest brukte kulturtilbud og et sosialt samlingspunkt i hele landet. Når små kinoer forsvinner, mister lokalsamfunnene ikke bare en kulturarena – de mister en møteplass, sier Film & Kino.
– Vi forventer nå at Stortinget tar grep for å sikre en helhetlig politikk som både løfter norsk film og sikrer kinostrukturen. Det er avgjørende for hele den audiovisuelle verdikjeden.
Fakta: Film & Kinos forslag til statsbudsjettet 2026
- Filmfondet (Kap. 334, Post 50): Økes til 1 milliard kroner
- Kinoavgiften (Kap. 5568, Post 75): Avvikles fra 2026
- Insentivordningen (Kap. 334, Post 72): Gjøres regelstyrt og styrkes
- Film- og dataspilltiltak (Kap. 334, Post 78): Bevilges 30 millioner kroner til teknisk oppgradering og kinotiltak
