Torsdag 19. oktober var administrerende direktør i Film & Kino Espen Lundberg Pedersen invitert til høring i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Styrkingen av Bygdekinoen både gjennom driftstilskuddet og ekstrabevilgningen til å reetablere tilbudet i Finnmark er svært viktige prioriteringer for kino til hele befolkningen, og Bygdekinoen er godt i gang med oppgaven, men kinotilbudet i distriktene er i fare dersom den statlige avgiften kinoene er pålagt å betale ikke igjen tilbakeføres til kinoene i større grad enn i dag.

Kinoavgiften

 Film & Kino foreslår derfor å avvikle den lovbestemte fiskale kinoavgiften på 2,5 prosent av kinoomsetningen og samtidig innføre en forskriftsfestet bransjeavgift i samme størrelsesorden. Kinoavgiften kan slik ivareta tiltak som bidrar til at kinoene, som den viktigste arenaen for formidling av især norsk film, fortsatt kan gi publikum i hele landet et godt og bredt filmtilbud.

Som en overgangsordning i 2024 foreslår vi at det gjøres en direktetildeling til Film & Kino tilsvarende størrelsen på kinoavgiften, og at 2024 således kan benyttes til å gjøre nødvendige justeringer i lovverk og forskrift, og rolleavklaring mellom andre aktører som NFI med flere gjennom Strategien for Kino og Filmformidling som regjeringen kommer med til våren. Dette vil raskt bidra til forbedring av kinoenes evne til utvikling allerede i 2024 uten statlig byråkrati.

 Det er i dag tre ganger så mange kommunale som private kinoer i Norge. Med unntak av kinoene i de store byene, er det svært få av dem som går med overskudd. Tvert imot er det en betydelig kommunal subsidiering av kinoene på lokalt nivå.

Avgiftsmidlene 

Kino er et omfattende fagområde, og det er umulig for små og mellomstore kinoer å ha kompetanse på hele spekteret av oppgaver. Kinoene er derfor helt avhengige av at avgiftsmidlene kanaliseres tilbake i form av:

• støtte til store felles prosjekter som digitalisering, rapporteringsverktøy, og publikumsdata
• forhandling av filmleie med filmdistributørene
• rådgivning og kompetansebyggende tiltak
• nasjonal statistikk til bransjen og myndighetene, samt kinoundersøkelser
• nasjonale markedskampanjer for kino som arena
• Innkjøpsstøtteordning etter mal fra Kulturrom / kan alternativt inngå i Kulturroms mandat.

Dette er viktig bistand Film & Kino kan yte for alle kinoer. Men med unntak av de aller største kinokjedene, er dette oppgaver norske kinoer ikke har noen mulighet for å ivareta på egenhånd.

Kinoene betaler i tillegg til kinoavgiften en lavsats kulturmoms på 12% på kinobilletten, noe vi synes er et fornuftig nivå å videreføre, men en fiskal tilleggsavgift på 2,5 % oppleves som en svært urettferdig særavgift på et breddekultur tilbud som kino når den i så liten grad gjennom det statlige virkemiddelapparatet tilbakeføres til kinoene.

 Det er viktig å sikre en desentralisert kinostruktur og et bredt filmtilbud til publikum i hele landet. Kinoene ønsker å ta et kinopolitisk ansvar nasjonalt gjennom Film & Kino, noe de gjorde med frivillig avgift allerede fra 1970 til avgiften ble lovpålagt i 1987, og helt frem til 2015.

 Oppsummering

Avskaff den lovpålagte fiskale avgiften og la kinoene benytte midlene gjennom Film & Kino. Sammen har kinoene forvaltet felles private og offentlige ressurser på en god måte gjennom 100 år. Slik kan vi sammen fortsatt sørge for at publikum i hele landet også i fremtiden får glede av et godt og bredt kinotilbud.