Kortere køer, flere impulskjøp og lavere driftskostnader. Med utgangspunkt i erfaringer fra dagligvarehandelen viste Magnus Rosen fra Strongpoint hvordan ny teknologi kan bidra til å gjøre kinokiosken mer lønnsom.

Hvordan kan kinoene få flere besøkende til å handle i kiosken, øke verdien på hvert kjøp og samtidig redusere personalkostnadene? Det var utgangspunktet da Magnus Rosen fra teknologiselskapet Strongpoint holdt innlegget «Fra kø til kjøp – hvordan teknologi skaper bedre kundeopplevelse og øker lønnsomheten» på Kinokonferansen i Bergen.

Rosen tok utgangspunkt i utfordringer fra dagligvarehandelen, men pekte på flere løsninger som også kan være relevante for kinobransjen. Fellesnevneren er et marked med økende kostnader, hardere konkurranse og kunder som forventer stadig mer sømløse digitale tjenester.

– Vi selger ikke nødvendigvis flere produkter, men omsetningen øker fordi prisene går opp. Samtidig blir kostnadene høyere. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde lønnsomheten, påpekte han.

Han trakk også frem konkurransen fra nye aktører og tjenester innen såkalt «quick commerce», der kundene forventer å få mat og andre varer levert raskt. Dette påvirker ikke bare handlemønstrene, men også forventningene til service og tilgjengelighet.

Køer betyr tapte inntekter

Selv om en kinokiosk har et langt mindre varesortiment enn en dagligvarebutikk, er mange av utfordringene de samme. Prisbevissthet, økte kostnader og kundenes forventninger til enkel handel spiller en stadig større rolle.

For kinoene er tidsfaktoren særlig viktig. Mange kommer til kiosken kort tid før forestillingen starter. Lange køer kan føre til at kunder dropper kjøpet helt.

Rosen pekte på fire sentrale spørsmål for kinokioskene: Hvordan få flere gjester til å handle? Hvordan øke gjennomsnittskjøpet? Hvordan få kundene til å velge produkter med bedre marginer? Og hvordan gjøre hele kjøpsopplevelsen raskere og mer effektiv?

Et viktig poeng er at ikke alle kinogjester handler i kiosken. Her ligger det et betydelig uutnyttet potensial.

Forhåndsbestilling gir nye salgsmuligheter

En av løsningene Rosen trakk frem, var å flytte deler av kiosksalget ut av kinolokalet og inn i digitale kanaler.

Ved å tilby forhåndsbestilling gjennom en app kan publikum bestille popcorn, snacks, drikke og eventuelt mat før de ankommer kinoen. Varene kan deretter hentes i en egen utleveringssone uten at kunden må stille seg i den ordinære køen.

Dette gir flere fordeler. Kunden får en enklere opplevelse, kiosken får bedre kontroll på bestillingene, og kinoen får mer tid til å drive mersalg.

– I en app har dere kundens oppmerksomhet over lengre tid. Da får dere også bedre muligheter til å jobbe med mersalg, kryssalg og lojalitet, var budskapet.

Rosen viste til undersøkelser som indikerer at over 70 prosent av kundene er positive til muligheten for forhåndsbestilling, selv om tallene ikke var basert på nordiske undersøkelser.

Selvbetjening frigjør kapasitet

Et annet viktig område er selvbetjente løsninger. Rosen viste eksempler fra treningssentre, butikker og større arrangementsarenaer der ubemannede kjøleskap og vareautomater gjør det mulig å handle uten hjelp fra personalet.

Teknologien gjør det mulig for kunden å åpne et kjøleskap, velge varer og betale digitalt. Slike løsninger kan også brukes i perioder med lav kundetrafikk, når det ikke er økonomisk forsvarlig å holde en kiosk fullt bemannet.

Han trakk også frem selvbetjeningskasser og ubemannede butikkonsepter. På fotballarenaen Parken i København er det tatt i bruk løsninger som skal håndtere store kundevolumer i korte tidsrom. Under pausen kommer tusenvis av tilskuere på jakt etter mat og drikke. Tradisjonelle kasser ville raskt skapt lange køer.

Den samme problemstillingen kjenner kinobransjen fra populære premierehelger og forestillinger med mange besøkende.

Digitale skjermer som ny inntektskilde

Rosen pekte også på mulighetene som ligger i elektroniske prisskilt og digitale skjermer.

Teknologien gjør det mulig å endre priser og budskap sentralt, uten at ansatte må bruke tid på manuell oppdatering. For kinoene kan dette bety at tilbud og kampanjer tilpasses tidspunktet på dagen, ukedagen eller hvilken film som vises.

Digitale skjermer kan dessuten åpne for en ny inntektskilde gjennom annonsering.

Rosen trakk frem utviklingen innen såkalt retail media, der leverandører betaler for å profilere produktene sine på skjermene i butikkene.

For kinokioskene kan dette gi muligheter for kommersielle samarbeid med leverandører av snacks, drikke og andre produkter. Skjermene kan dermed brukes både til å påvirke kundenes kjøpsvalg og til å skape annonseinntekter.

Han var også innom dynamisk prissetting, der prisene kan justeres etter etterspørsel. Dette er velkjent fra fly- og hotellbransjen, men kan også tenkes brukt i kioskdriften. I dag benyttes teknologien blant annet til å redusere svinn ved å sette ned prisen på varer som nærmer seg utløpsdato.

Roboter kan overta rutineoppgaver

Mot slutten av innlegget presenterte Rosen utviklingen innen robotteknologi. Han understreket at humanoide roboter som kan utføre mange forskjellige butikkoppgaver, fortsatt ligger noen år frem i tid.

Derimot er rengjøringsroboter allerede i ferd med å bli mer utbredt i handelen. Slike roboter kan ifølge Rosen redusere behovet for manuell rengjøring betydelig og sørge for at butikker og kiosker holdes rene gjennom dagen.

Han mener teknologien gradvis vil få større betydning også i mindre utsalgssteder.

Test før man investerer stort

Rosen avsluttet med en oppfordring til kinobransjen om å følge med på hva som skjer i andre deler av handelen, og ikke være redd for å hente inspirasjon derfra.

Samtidig advarte han mot å investere i teknologi bare fordi den er ny.

– Det er viktig å velge teknologi med en hensikt. Den må bidra til at flere kunder handler, at de kjøper mer lønnsomme produkter, at kundene blir mer fornøyde eller at driftskostnadene går ned.

Hans råd var å begynne i det små, teste nye løsninger og undersøke hva de faktisk gir av resultater før man eventuelt skalerer opp.

For kinobransjen handler den teknologiske utviklingen dermed ikke først og fremst om å erstatte mennesker med maskiner, men om å bruke teknologien til å fjerne flaskehalser, utnytte salgsmulighetene bedre og gi publikum en enklere vei fra billettkjøp til kioskhandel.