Med 120 dugnadsår, lave driftskostnader og tett samarbeid med lokale lag og foreninger har Glomfjord kino funnet sin egen oppskrift på å lykkes som liten kino.

– Vi er en 100 prosent dugnadsdrevet kino. Jeg har regnet ut at vi har rundt 120 dugnadsår til sammen, fortalte Trond Arntzen fra Glomfjord kino på Kinokonferansen i Bergen.

Arntzen har vært med siden 2004 og tok over hovedansvaret rundt digitaliseringen i 2011. I dag drives kinoen av en liten gruppe frivillige, som ved behov får hjelp av ungdommer.

Satset 1,2 millioner på oppgradering

Glomfjord har hatt kino siden 1917. Kraftverksutbygger Bernt Lund ga året etter en kinomaskin til lokalbefolkningen, og i 1920 ble det etablert en fast kinoorganisasjon.

Etter flere flyttinger holder kinoen i dag til i kulturhuset fra 1987. Utstyret hadde imidlertid begynt å bli utslitt. Lerretet var skadet, og deler av lydanlegget måtte kobles ut.

– Vi sto ved et veiskille. Vi hadde ikke spart opp penger til dette, men kunne ikke vente lenger.

Kinoen bestemte seg for å bruke oppsparte midler på en ny projektor og et nytt lerret. Da leverandøren plutselig kunne komme på kort varsel, måtte dugnadsgjengen stille opp med arbeidsdager på opptil 14–16 timer.

Samtidig fikk kinoen endelig gjennomslag for å få kommunen til å skifte ut amfiet, etter rundt 20 års venting.

Kinoens egen investering var på cirka 1,2 millioner kroner, mens kommunen bidro med ytterligere betydelige beløp. Resultatet er en oppgradert sal med 264 seter.

200 visninger og 75 filmer

En viktig forutsetning for driften er at kinoen disponerer kommunens kulturhus gratis når det ikke er andre arrangementer. Med frivillig arbeidskraft og lave driftskostnader kan Glomfjord kino prioritere filmtilbudet.

I år ligger kinoen an til rundt 200 visninger fordelt på cirka 75 filmer.

– Vi har et lite marked. Derfor er vi nødt til å være en del av samfunnet, ikke bare en kino. Vi må være en sosial aktør.

Oppskriften er samarbeid med lokale lag, foreninger og institusjoner. Blant samarbeidspartnerne er pensjonistgruppen, Lærerforbundet, Tourettes-forbundet, historielaget og ulike idrettsmiljøer.

Et eksempel er månedlig lunsj og kino for pensjonister, der den lokale gruppen organiserer maten og bidrar til å skaffe finansiering. Billetten koster 100 kroner.

Kinoen samarbeider også med den videregående skolen, som ligger vegg i vegg. Gjennom tilbudet «Dinner and a Movie» får ungdommene middag før kinovisningen.

– Vi er alltid klare. Spør de, så får vi det til, fortalte Arntzen.

Samarbeidene gir både ekstra visninger og publikum til filmer som ellers kunne vært vanskelige å sette opp.

Julevisninger og julegenserkino

Glomfjord kino har også utviklet egne arrangementer som har blitt tradisjoner i lokalsamfunnet.

Den årlige julevisningen kombinerer film med lysmarsj, barnekor, julenisse, rebuser og premier. Arrangementet trekker familier og har blitt et fast innslag før jul.

En nyere idé er julegenserkino, der alle som møter opp med julegenser, får halv pris på billetten.

Kinoen arrangerer dessuten gratis eller rabatterte visninger i skoleferiene, på første mai og 17. mai, ofte med støtte fra kommunen og lokale sponsorer.

Enkel markedsføring og lokal støtte

Markedsføringen skjer først og fremst gjennom Facebook, der kinoen oppretter arrangementer for hver visning. Instagram brukes til å presentere filmene som kommer de nærmeste ukene.

I tillegg distribueres plakater rundt i kommunen, og ungdomskontakter deler kinoprogrammet i lokale Snapchat-grupper.

Etter den omfattende oppgraderingen var økonomien presset. Arntzen hadde håpet på lokal sponsing og støtteordninger, og fikk etter hvert på plass bidrag på til sammen rundt 380 000 kroner. Blant bidragsyterne er hovedsponsor med 100 000 kroner og kommunen med 140 000 kroner.

– Vi har fylt opp bunnen litt og kan puste lettere ut, oppsummerte Arntzen.

Erfaringen fra Glomfjord er at en liten kino kan skape stor aktivitet med begrensede ressurser. Nøkkelen er lave kostnader, frivillig innsats og et tett samarbeid med lokalsamfunnet.