Cannes-vinner Sean Baker kjemper for kinoens fremtid. Regissøren elsker film på kino og holdt en takketale under prisutdelingen  som var en hyllest til kinoene.

– Denne prisen har bokstavelig talt vært målet mitt som filmskaper de siste 30 årene, så jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre nå resten av livet. Men jeg vet at jeg kommer til å fortsette å kjempe for film på kino, for det er det vi filmskapere må gjøre. Vi må holde filmen i live!

Hans film «Anora» skildrer med mye humor og følelser hverdagen til en sexarbeider i New York. Filmen klarte å sjarmere både kritikere og juryen, og vant Gullpalmen. 

Han fortsatte med å snakke om viktigheten av å se film på kino og ikke bare hjemme på sofaen:
– Verden må minnes på at det ikke er en riktig måte å se en film halvt oppmerksomt på, mens du sjekker e-post på telefonen.

Filmer på kino forener

Han understreket viktigheten av å ha kinoen som et samlingssted for folk å møtes. Spesielt med tanke på inflasjonen når det gjelder strømmetjenester. De har absolutt godt innhold, men skaper også en avstand mellom oss. Filmer på kino forener, og det må vi beskytte.

– Å se film sammen med andre på en kino er en felles opplevelse. Vi deler latter, tristhet, sinne, frykt. At katarsis med våre venner eller fremmede i salongen, er hellig. Så jeg liker veldig godt å se fremtiden til filmen der den en gang begynte, på kino.

På slutten av talen forlot han kinoene og henvendte seg i stedet til alle verdens sexarbeidere som han dedikerte prisen til.
Juryens nest beste pris, Grand Prix, ble tildelt det indiske dramaet «All We Imagine As Light» av Payal Kapadia, som skildrer frigjøringen til noen kvinner i Mumbai.