Journalist Inger Merete Hobbelstad i NRK prøver å gi inntrykk av at kinofilm og strømmefilm er mer eller mindre det samme med lyd og levende bilder som tar deg igjennom en historie. Hennes «Hvis en kinofilm og en strømmefilm er ett og det samme, hvorfor skal du da gå på kino?» er et svært så forenklet og ukorrekt bilde av virkeligheten.
Sannheten er at det det handler om to særdeles ulike opplevelser. Det vet det norske folk. Derfor går de på kino.
I forbindelse med Amanda-komiteens leder Tonje Hardersens utspill om at Amanda skal fremme filmen som går på det store lerretet, slår Hobbelstad i NRK et slag for at kinofilm og strømmefilm er stort det samme. Da har hun tydeligvis ikke lyttet til folket, eller brukerundersøkelser for den del.
Joda, filmen er den samme, men opplevelsene for folk flest er av svært ulik karakter. Det er derfor folk i store hopetall drar til norske kinoer landet rundt for tiden. Fordi kino-opplevelsen oppfattes som noe helt annet enn det å se film på hjemmebane (les: i private hjem).
Sagt på en annen måte. Kino-Norge selger filmopplevelser. Strømmetjenestene selger film.
Det kan også sammenlignes med det å se fotballkamp på stadion sammen med mange andre publikummere kontra det å se den på TV. Den norske Eliteserien øker publikumstallet denne sesongen og i England er det fulle tribuner selv om alle kamper kan ses hjemme. Stemningen og miljøet på stadion vinner nemlig 5-0.
Forskjellen er imidlertid at kinogjengerne liker bortebane (les: kinoen) best, mens fotballentusiastene helst skal oppleve stemningen sammen med hjemmepublikummet (les: på egen stadion).
Vi i kinobransjen har gjennom flere tiår opplevd å bli spådd nedenom og hjem. Det skjedde da fjernsynet kom, da VHS og Beta fikk sin inntreden, da DVD-en så livets lys, da TV-distributørene begynte å satse på leiefilm med mer. Men kino har alltid stått fjellstøtt i stormen. Virkeligheten har vist seg at vi hele tiden kan leve godt sammen med nye formidlingsformer for film. Ja, faktisk viser undersøkelser at de som ser mest film på strømme-TV også er oftest på kino.
Det ser vi nå også etter at pandemien rammet norske kinosaler tungt. Det ble praktisk talt helmørke kinosaler – ofte stengte og med store begrensninger. Etter pandemien har folk jevnt og trutt dratt stadig mer på kino. I pandemiåret 2020 ble det solgt 4,8 millioner kinobilletter. I år lander vi nok på snaue 11 millioner.
Kino er på mange måter et lim i lokalsamfunnet. Det er en møteplass for kulturopplevelser. Og det er blitt en møteplass med topp kvalitet på de fleste parametere, i alle fall gjelder det svært mange norske kinosaler. Det er blitt stadig bedre bildekvalitet på lerretet. Lyden er blitt vesentlig bedre – og sittecomforten har fått en ny tid. Og selve salene er blitt langt mer innbydende for folk. Dette er gjort for å styrke kinoopplevelsen.
Norske kinoer bygger og utvikler lokalsamfunnet. Her møtes folk. Her diskuteres det. Her er den trivielle praten før og etter. Og her finner mennesker hverandre. Dette skiller veldig klart fra det å konsumere film på hjemmebane (les: i private hjem).
Kontinuerlig gjør Film & Kino og andre aktører publikumsundersøkelser hvor vi ønsker å vite hvorfor folk går på kino – og ofte på kino. Samt hvorfor de velger å forlate hjemmet, ta toget, trikken med mer for å gå på kino. Svarene handler nesten utelukkende om opplevelse. Mens kinofilm gir en opplevelse av ulike dimensjoner, så er film på strømme-TV film uten tilbehør.
Undertegnede ser ingen grunn til å rakke ned på strømmetjestenes filmtilbud. De er dyktige på mange plan – og derfor har også flere av dem lyktes. Men vi er på ulike arenaer; film kontra filmopplevelser. Og kinoer og strømmetjenester lever et liv i samme marked, med ulike kvaliteter.
Vi i Film & Kino støtter Tonje Hardersen og det at filmer som har vært på kino og filmer som kun har vært på strømme-TV har blitt behandlet ulikt i Amanda-sammenheng. Samtidig mener vi at det viktig med åpne diskusjoner rundt Amanda-kriteriene. Amandakomiteen har og har hatt løpende diskusjoner om både priskategorier og visningsplattformer. I komiteens møte i april 2023 ble det besluttet at denne diskusjonen skulle tas opp igjen rett etter årets prisutdeling. Kriteriene for prisen må revideres på høsten, forut for juryens arbeid. Denne beslutningen stilte NFI seg bak i samme møte.
Men å påstå at film er det samme på bortebane som på hjemmebane. Det blir helt feil.
Det er nemlig en soleklar grunn til at kino som mediekanal og kulturinstitusjon har overlevd angrep etter angrep fra andre formidlingsplattformer. Og det er en grunn til at så mange forståsegpåere har bommet når de gang på gang har spådd kinoens undergang.
Film er og blir best på kino!
Espen L. Pedersen
Adm. dir. Film & Kino
