Kjære kinovenner,

Kinoåret 2023 har vært preget av berg og dalbanelignende tilstander med høye topper og dype daler besøksmessig. Året startet særdeles godt, mye takket være de to norske julefilmene «Kampen om Narvik» og «Folk og røvere i Kardemomme by» som nå på slutten av året kun er slått av «Den første julen i Skomakergata» som den mest sette norske filmen i år.

Etter et besøksmessig tøft andre kvartal gikk vi inn i noen gode sommermåneder i juli og august med fenomenet Barbenheimer som samlet solgte neste 1,2 millioner billetter, i tillegg til over en million solgte billetter på andre filmer i disse sommermånedene. Etter et par høstmåneder preget av storstreik i Hollywood og flytting av flere store titler ser det nå ut til at vi får en knallavslutning på året tilsvarende fjoråret. «Den første julen i Skomakergata» er som tidligere nevnt allerede den mest sette norske filmen på kino i år, og med et sterkt repertoar nå i førjulstiden og en forestående romjul med blant annet de norske filmene «Konvoi» og «Bukkene bruse på badeland» på premiereplakaten 1.juledag når vi målet om 25% markedsandel på norske filmer dette året.

Film & Kino vil takke alle medlemmer og støttespillere for innsats samarbeide, og deltagelse på våre arrangementer dette året. Vi har gjennomført 5 regionale seminaret, 6 filmtreff, grunnkurs for kinobransjen, kinoseminar i Haugesund, og Den Norske Kinokonferansen i Fredrikstad. I tillegg har vi deltatt på en rekke nasjonale og internasjonale seminarer, konventer, messer og møter for og i regi av kinobransjen.

Jeg vil også trekke frem et par viktige saker vi har jobbet med gjennom 2023.

Daværende Kultur- og Likestillingsminister Anette Trettebergstuen annonserte på TIFF i januar at regjeringen skulle jobbe frem en strategi for kino og filmformidling som skulle legges frem ett år senere. Innen Kulturdepartementet kom inngang med denne jobben fikk vi ny Kultur- og Likestillingsminister Lubna Jafrey som medførte en utsettelse av arbeidet med strategien, men arbeidet er nå igangsatt. Film & Kino er med i regjeringens referansegruppe og fir innspill på vegne av kinoene til hva denne bør inneholde. Vi jobber for felles mål, å styrke den desentraliserte kinostrukturen og forbedrede rammevilkår for kinodrift over hele landet. Her følger hovedforslagene vi har fremmet til KUD sist uke:

Nåtidsbeskrivelsen av kinoenes situasjon i Norge

Et av Film & Kino`s innspill til nåtidsbeskrivelsen ble utelatt, men dette er et særdeles viktig rammevilkår for kinodriften: lov om helligdagsfred. Vi ber om at dette tas inn i beskrivelsen av kinoenes utfordringer under punkt om rammevilkår og tilbud til barn og unge, og vi kommer videre med forslag til tiltak på dette punktet. Begrensningen for kinoen rammer i første omgang barn og unge, og især småbarnsfamiliene. Dette er en gruppe Film & Kino mener det er særdeles viktig å satse på å gi et godt tilbud til i hele landet.

For norske kinoer er tilgangen til brede norske filmer med høy publikumsappell kanskje det viktigste rammevilkåret for god og forutsigbar drift. Selv om strategien ikke skal ta for seg tilskuddsordninger for filmproduksjon mener Film & Kino at betydningen av finansieringsmodellene av norsk film gjennom NFI og innføringen av medfinansieringsplikten for strømmetjenester og andre tilbydere av audiovisuelt innhold i Norge bør linkes opp til denne strategien. Kino er både næring, kultur og frivillighet, og vi står samlet om utfordringene i Norge. Dette er særnorskt og noe våre naboland misunner oss, la oss ta vare på dette fortrinnet som kinoene sammen har bygget opp gjennom mer enn 100 år med utvikling.

Film & Kino`s innspill til tiltak tar utgangspunkt i en forventet rolleavklaring i strategien mellom kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt mellom kinoenes organisasjon Film & Kino og statens virkemiddelapparat NFI.

Reinvestering kinoteknisk utstyr

Film & Kino foreslår at det opprettes en støtteordning for innkjøp av utstyr begrenset til kinosalen, herunder utstyr til bilde, lyd, stoler/andre sitteanordninger og lignende etter modellen til Kulturrom. Ordningen kan enten innlemmes i Kulturrom sitt eksisterende mandat (noe som vil kunne være hensiktsmessig da nærmere 50 kinoer har kombisaler for kino og scene), eller etableres som en egen frittstående ordning hos en annen aktør. Innretningen på ordningen bør tilpasses norske forhold etter modell fra f.eks. Finland. Budsjettet mener vi at bør være på 15-20 millioner kroner årlig, noe høyere i starten for å ta igjen etterslepet på serie 2 projektorene som har endt levetid.

Filmtilgang (Norge og Hollywood)  

Film & Kino mener NFI sin fjerning av tilskuddsordningen for etterhåndstilskudd til norske filmer uten forhåndstilskudd fra NFI har vært feilslått, og at denne avgjørelsen har skadet både norske kinoer og norske selskaper på produksjon og distribusjonssiden.

Selskapenes mulighet for økonomisk overskudd er svekket som følge av denne endringen, samtidig som det direkte påvirker målsetting om 25% markedsandel på norske filmer av billettene på norske kinoer i negativ retning. Med de filmene som produseres i Norge etter bortfallet av etterhåndstilskuddet vil vi neppe kunne nå opp til denne målsettingen igjen med et kinobesøk ellers på et normalnivå da norske produksjonsselskaper ikke tør å ta risikoen med å ta investeringen i brede kommersielle markedsfilmer uten det sikkerhetsnettet som etterhåndstilskuddet utgjorde. Lansering av store filmer med bred publikumsappell er det viktigste rammevilkåret for norske kinoer!

Publikumsinnsikt og data

Norske kinoer og norske filmdistributører ønsker å samarbeide om å etablere en felles plattform for å samle og dele publikumsdata, for å benytte denne til å fremme kino som opplevelse og formidlingskanal, men bransjen har ikke selv evne til å finansiere dette gjennom dagens økonomiske rammer.

Det er behov for at det kan gis tilskudd til bransjeoverbyggende tiltak for å opprettholde og styrke den unike norske desentraliserte kinostrukturen som bransjen i fellesskap ser behov for uten ytterligere krav fra tilskudds giver. For at slike tiltak skal treffe og virke over tid er det viktig at det både gis tilskudd til utvikling av tjenester som dette i første omgang og at det følger med midler til drift og utvikling for kommende år slik Film & Kino etablerte og finansierte bransjens rapport server, og NFF har etablert Film og Medieserveren. Et videre utviklingsarbeidet her vil være å integrere alle de bransjeoverbyggende tjenestene med hverandre slik at kinokanalen kan ha de samme forutsetningene for å nå frem til forbrukeren med budskapet slik som strømmetjenestene og andre kommersielle plattformer som eier sluttbrukeren i egen tjeneste.

Helligdagsfredsloven

Utgangspunktet er at Lov om helligdager og helligdagsfred §4. Offentlige arrangementer forbyr kinoforestillinger før kl. 13.00 på søndager. Loven gir samtidig en rekke unntak, og andre kulturtilbud som bibliotek og museer kan åpne dørene tidligere på dagen.

Denne lovbestemmelsen medfører at filmtilbudet for barn og unge, og især for barnefamiliene er begrenset på det tidspunktet og dagen i uken de etterspør kulturaktiviteter mest. Kinoforestillinger på lørdager er også godt benyttet av denne gruppen helt fra klokken 10:00. Film & Kino foreslår derfor at regjeringens Kino- og Filmformidlingsstartegi legger til rette for å innlemme kinoforestillinger for barn og unge i unntakene i helligdagsfredsloven så raskt som mulig.

Kulturmoms og kinoavgiften

Film & Kino mener primært at strategien bør legge til rette for å avskaffe kinoavgiften som en fiskal avgift, og forskriftsfeste avgiften som en særavgift som kinobransjen gjennom Film & Kino kan benytte til nødvendige bransjeoverbyggende tiltak. Det er flere lignende eksempler på en slik avgiftshåndtering, og Film & Kino kan på vegne av en samlet norsk kinobransje investere midlene med målsetting om en styrket norsk kinostruktur. Så lenge avgiften eksisterer bør KUD instruere NFI til etablere støtteordninger øremerket kinotiltak tilsvarende inntektene av avgiften. Kinoavgiften bør uavhengig av innretting forvaltes til finansiering av bransjeoverbyggende kinotiltak for å opprettholde en sterk samlet kinobransje:

• Kompetansehevende tiltak (kurs,seminarer, konferanser,kinoskolen, m.m.)
• Felles kinokampanjer (DSK, DSSK, Kinobranding, Kinoopplevelsen, Kinokultur, m.m.)
• Utvidet kinofaglig rådgivning (Kurs, bidra lenger i prosesser, støtte til utbyggere)
• Utvikling av digitale fellestjenester (data, publikumsinnsikt, rapport server, FOM, m.m.)
• Nasjonalt arbeid for å tilrettelegge for barn og unge (Kulturkortløsning for unge, m.m.)
• Mangfold og universell utforming, utarbeide standarder (Samarbeide med arkitekter, utbyggere, tilbydere av løsninger for fysiske handicap, ta i bruk tilgjengelig teknologi, m.m.)

Piratformidling

Piratformidling (Piracy) er et økende problem for hele filmfeltet, også for norske kinoer. Stadig flere filmer kommer raskere på ulovlige piratplattformer, og noen av disse er blitt så gode og sofistikerte at mange ikke opplever at det er en illegal plattform de ser film og serier m.m. på. Det mangler politikk med konkrete tiltak på området for å bekjempe illegale aktører å distribuere ulovlig innhold i Norge. Film & Kino ber regjeringen om å ta aktiv del i bekjempelsen av ulovlig deling av film til norske forbrukere.

Konsesjon til kinodrift

Film & Kino mener at kinodrift fortsatt skal ha lokal konsesjon fra kommunene som i dag. Dette er et viktig reguleringsmiddel for å sikre stabilitet og langsiktighet for kinodriverne og unngå at useriøse aktører med kortsiktig horisont på profitt utfordrer den norske kinomodellen. Vi mener allikevel at det er behov for å se på det helhetlige regelverket rundt offentlig visning av film da det i dag er svært liten eller ingen risiko forbundet med ulovlige filmvisninger i skjæringspunktet mellom kommunal konsesjon og sentralt lovverk.

Desentralisert kinostruktur – kinoøkonomien under press

Den desentraliserte kinostrukturen i Norge er en kulturpolitisk prioritering, men vi ser en tendens blant mindre norske kommuner med svak økonomi at kinoene taper i prioriteringen av økonomiske midler mot lovpålagte oppgaver som helse og utdanning.

I tillegg møter kinoene konkurranse fra aktører som tilbyr film i konkurranse med kinoene på andre vilkår enn kinoene, noe som kan være med på å svekke kinoøkonomien ytterligere over tid. Dette er i utgangspunktet seriøse aktører som hoteller som etablerer “kino” til sine gjester eller barer/restauranter som holder filmvisninger under dekket som “kino” eller “filmklubb”, der inntektene i hovedsak er fra salg av alkoholholdig drikke.

Det er behov for å skjerpe inn regelverket for hvem som kan etablere slik virksomhet med offentlig filmvisning da det i dag især i de større byene er flere og flere aktører som opererer i en gråsone i dette markedet der filmvisningene tilbys “gratis”, men at man er nødt til å bestille bord og mat/drikke i restauranten for å få tilgang til den “gratis” tjenesten. Historisk var dette ment å tilgjengeliggjøre visninger på institusjoner som bibliotek osv som et supplement og tilgjengeliggjøring av filmarven.

Disse aktørene som nå er kommet på banen og utnytter dette smutthullet i lovgivningen kan fritt operere mellom regelverket som Medietilsynet forvalter og kommunenes konsesjonsforvaltning, og det er derfor behov for å samkjøre disse regelverkene og se på om man må stramme inn regelverket for offentlig filmfremvisning uten konsesjon slik at ikke dette utvikler seg til et større og større problem som utfordrer eksistensen til kinoen. Etter loven skal film vist offentlig svare avgift, noe flere av disse aktørene ikke gjør.

Tilgang og deltagelse

Gjennom ny teknologi kan vi tilrettelegge for en god filmopplevelse for flere underrepresenterte grupper, det være seg synshemmede, hørselshemmede, eller befolkningsgrupper som ikke forstår for eksempel norsk eller engelsk. Film & Kino har ønsket å tilgjengeliggjøre slik teknologi for publikum på norske kinoer og har initiert presentasjoner og testvisninger med slik teknologi.

I samarbeide med Warner Bros. Discovery og Den Norske Filmfestivalen viste vi Barbie for ukrainske flyktninger sammen med et ordinært norsktalende kinopublikum, men med ukrainsk tale gjennom teknologien og appen Greta fra Greta & Starks for de ukrainske flyktningene. Det finnes ingen tilskuddsordninger til innføring av slike tiltak gjennom NFI i dag, og Film & Kino vil derfor foreslå at det etableres åpne støtteordninger for implementering og drift av teknologi og løsninger på kinofeltet for tilgjengeliggjøring av film på kino for underrepresenterte grupper.

Kulturkort for unge

I samarbeid med Fylkeskommunen i Innlandet og Norske Filmdistributørers Forening har Film & Kino samarbeidet om å etablere kulturkort for ungdom på alle kinoene i Innlandet. Kulturkortet gjelder også andre kulturarrangementer og UNGinn (som er navnet på ordningen) har gitt 14 000 ungdommer kortet som til nå har stått for 13 700 rabatterte billetter for ungdommers kulturbruk.

Alle ungdommer mellom 13 og 21 har med dette mulighet til å få en kulturopplevelse til en rabattert pris. Dette har vært en stor suksess på kinoene også med et resultat som har overgått både forventningene og budsjettert salg.

I land som Frankrike, Tyskland og Spania har nasjonale ungdomskulturkort blitt innført og gjort at flere ungdommer går på kulturarrangementer. Dette vil være sosialt utjevnende og økt besøk fra ungdomsgruppene er viktig for fremtidig besøk på kinoer og andre kulturarrangementer. Vaner bygges i ungdomsårene. Film & Kino foreslår derfor at regjeringen gjennom strategien tar ansvar for å innføre en prøveordning med et nasjonalt kinokort for ungdom etter modell fra UngInn kinopiloten som også kan utvides til andre kulturaktiviteter på sikt. Et slikt kinokort vil kunne bidra til økt bruk av kino som arena for filmkonsum for ungdom.

Økt bredde i repertoaret

I Sverige gir det Svenske Film Instituttet ifølge Svensk Biografegarforening støtte til kinoene på 10 svenske kroner pr solgte billett til såkalte kunstneriske kvalitetsfilmer. Dette gir både kinoene og distributørene (gjennom filmleiene) et godt insentiv til økt bredde ut filmrepertoaret også på små og mellomstore kinoer som ellers ikke ville prioritert å sette opp denne type film. Film & Kino foreslår derfor en gjennomgang at regjeringens strategi for kino- og filmformidling legger føringer for en full gjennomgang av virkemiddelapparatet på dette området som både ivaretar målet om en desentralisert kinostruktur og bredde og mangfold i repertoaret.

Forskrift om tilskudd til filmformidling

Film & Kino mener forskriften bør endres slik at NFI får et bredere mandat til å gi støtte til nødvendige tiltak for norske kinoer og filmdistributører som ikke er snevret inn mot kundstnerisk kvalitetsfilm da det er bred distribusjon og tiltak rundt især norske filmer med bred publikumsappell som er nødvendig for å opprettholde den desentraliserte kinostrukturen i Norge. Det smale mandatet med fokus på kunstnerisk kvalitetsfilm (som også MÅ ivaretas) favoriserer i hovedsak storbyene som i all hovedsak har en kinoflora med positive resultater.

Statsbudsjettet 2024

Film & Kino har gjennom flere år jobbet for at kinoene skal få tilbakeført kinoavgiften til nødvendige bransjeoverbyggende tiltak, slik avgiften historisk har bidratt til og som har gjort at den norske kinomodellen er unik og noe våre naboland misunner oss. Vi opplever at vi får tverrpolitisk gehør for vårt syn i denne saken, men vi har foreløpig ikke oppnådd gjennomslag. I 2024 budsjetterer staten med å kreve inn 30 millioner kroner gjennom kinoavgiften.

Videre nedover i denne artikkelen kan du lese vårt skriftlige høringssvar til statsbudsjettet for 2024.

Høringsinnspill om statsbudsjettet 2024 i familie- og kulturkomitéen på Stortinget

Etter filmforliket i forbindelse med siste filmmelding «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30, 2014-2015) i Stortinget desember 2015 var det en forutsetning at midler fra særavgiften til kinoene (2,5% av omsetningen) skulle tilbakeføres til kinoene.

Kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift innbetalt av kinoene til Film & Kino til senere å bli en lovpålagt avgift som den gang ble krevd inn av Film & Kino, inntil staten omgjorde denne til en fiskal avgift. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer og den ambulerende Bygdekinoens drift over hele landet, vil ikke overleve slik vi kjenner den i dag uten at politikerne på ny sikrer langsiktig finansiering av en felles bransjeoverbygning, videre utviklingstiltak, som bør inngå som en integrert del av norsk film- og kinopolitikk. Film & Kino som kinoenes organisasjon bør få tilbakeført «Kinoavgiften» på 2,5% av netto omsetning, noe tilsvarende håndteringen av andre særavgifter på kulturfeltet, og at Film & Kino som kinoenes organisasjon igjen får evnen til å finansiere tunge bransjeomfattende utviklingstiltak til det beste for både små og store kinoer.

Film & Kino kan på kinoenes vegne bidra langsiktig for innovasjon, utvikling og kompetansehevende tiltak for hele den norske kinobransjen. Vi har også tidligere fremmet forslag om å kunne gi kinoene etter «Kulturrom» modellen støtte til nødvendige reinvesteringer i kinoteknisk utstyr uten direkte statlig innblanding. Subsidiært vil vi anmode om at det blir gitt Kulturrom et utvidet mandat til også å inbefatte kinoteknisk utstyr, som vil bidra til et videre godt kinotilbudet til et filminteressert publikum over hele landet. Kinoene betaler i tillegg til «Kinoavgiften» 12% mva på kinobilletter, et avgiftsnivå vi mener er fornuftig uten at «Kinoavgiften» legges på toppen av dette.

Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn og gjennom Bygdekinoen dekkes et godt kinotilbud til hele landets befolkning. Det er på høy tid at det nå tas grep for å sikre et fortsatt godt, innovativt og kvalitetsmessig kinotilbud til hele Norges befolkning.

Film & Kino driver Bygdekinoen med ca. 175 spillesteder, etter anmodning fra Kulturdepartementet og får tilskudd til å dekke underskudd over statsbudsjettet. Vi er svært tilfredse med at støtten til Bygdekinoens drift forsterkes med 1 million kroner for 2024 slik at aktiviteten kan opprettholdes, samtidig som vi får et engangstilskudd på 3 millioner kroner for å gjenoppta Bygdekinoens drift i Finnmark etter nær 13 års fravær i denne regionen…

Filmfondet

Vi støtter en styrking av filmfondet til film, serier og dataspill. Det er viktig for hele den norske bransjen at finansieringen styrkes og volumet økes i tiden nå etter covid-19 pandemien slik at aktørene kan realisere flere norske kvalitetsprosjekter, sysselsette alle ledd i bransjen og kan beholde samt utvikle kompetansen.

Insentivordningen

Rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Insentivordningen er en refusjonsordning. Det innebærer at godkjente filmproduksjoner får refundert 25 % av faktiske og dokumenterte utgifter i Norge, basert på fremlagt regnskap. Gapet mellom tilsagn om tilskudd og faktisk utbetalt beløp viser at det er god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge, men også at en rammestyrt ordning gir for stor uforutsigbarhet. Film & Kino ber om at regjeringen signaliserer at ordningen i løpet av 2024 skal gjøres om til en regelstyrt ordning. I påvente av at ordningen gjøres regelstyrt, bør insentivordningen styrkes mer enn foreslått for å opprettholde aktivitet og interesse for Norge som innspillingsland, særlig siden både Sverige, Finland og Island nå har konkurrerende ordninger til den norske. Det er imidlertid viktig at en styrking av insentivordningen ikke går på bekostning av en økning til filmfondet.

Kino- og formidlingsstrategi

Regjeringen skal legge fram en strategi for kino- og filmformidling for å utvikle politikken for dette området i mars 2024. Film & Kino på vegne av samtlige kinoer i Norge har store forventninger til at strategien kommer med tiltak som kan være med å styrke kinobransjen, vi forventer at dette følges opp med økonomiske midler til gjennomføring av tiltak i strategien.

Til slutt vil vi bare igjen minne om at det er på tide at kino styrkes som formidlingskanal, fordi dette er et godt og velbrukt kulturtilbud og lokalt sosialt samlingssted, og der norske filmprodusenter henter det meste (ca. 65%) av sine inntekter.

Viktigheten av vårt felles arbeide for en desentralisert kinostruktur med gode økonomiske rammevilkår har blitt ekstra synlige mot slutten av dette året. Et titalls kommuner har gjennom budsjettprosesser foreslått å legge ned kinotilbudet i sine kommuner. Film & Kino bistår kinoer og øvrige interessenter i disse prosessene med å tydeliggjøre viktigheten av å opprettholde kinotilbudet ute i distriktene. Dette minner oss om viktigheten av å overfor politikere på alle nivåer synliggjøre den rollen kinoene har som kulturarena i lokalsamfunnet.

Vi i Film & Kino ser frem til en nytt og spennende år i kinoenes tjeneste, og vil takke for samarbeidet i året som er gått! Vi ønsker alle kinovenner en riktig god jul og et godt nytt kinoår!

Espen Lundberg Pedersen

Administrerende Direktør

Film & Kino