– Hvordan står det egentlig til med mangfold og representasjon i filmbransjen – både internasjonalt og her hjemme? Julie Ova, avdelingsdirektør for formidling i Norsk filminstitutt (NFI), tok opp spørsmålet i sitt innlegg under årets kinokonferanse.
– Mangfold og inkludering er ikke bare fine ord på et ark. Det handler om å speile hele befolkningen – både foran og bak kamera, sa Ova fra scenen i den storslåtte salen på KinoSør.
Færre investeringer – mindre representasjon
Ova trakk opp de store linjene med utgangspunkt i internasjonale rapporter, som Nostradamus-rapporten fra Göteborg Film Festival og Entertainment Diversity Progress Report. Begge viser at mangfoldet i film- og TV-produksjoner har gått tilbake etter nedgang i investeringer og produksjonsvolum – blant annet som følge av streikene i Hollywood.
– Når investeringene faller, faller også representasjonen, sa Ova, og viste til at prosjekter med kvinnelige regissører i gjennomsnitt har 12 prosent mer mangfoldige rollebesetninger enn mannlige regissører.
Hun pekte også på at latino- og hispanics-grupper i USA – som utgjør nær 19 prosent av befolkningen – fortsatt er sterkt underrepresentert både foran og bak kamera.
Mangfold lønner seg – men møter motstand
Til tross for framgang på enkelte områder viser årets Hollywood Diversity Report at kvinner, minoriteter, LHBTQ+-personer og personer med funksjonsnedsettelser fortsatt er tydelig underrepresentert i nøkkelroller og lederposisjoner i filmindustrien.
– Rapportene viser tydelig at mangfoldige historier og rollebesetninger både gir bedre anmeldelser og høyere billettsalg. Publikum etterspør det. Men samtidig ser vi at mange store studioer nå nedskalerer sine initiativ for mangfold og inkludering, sa Ova.
Hun pekte på at politisk press i USA – der enkelte myndigheter etterforsker såkalte «DEI-programmer» (diversity, equity, inclusion) – har ført til at flere studioer trekker seg tilbake fra arbeidet.
Norske ungdommer kjenner seg ikke igjen
Ova trakk deretter linjene hjem til Norge. I NFIs egen undersøkelse Strømmen av innhold kommer det fram at norsk ungdom ofte ikke kjenner seg igjen i filmfortellingene de ser, selv når karakterene ligner dem i alder og bakgrunn.
– De opplever at etnisitet og identitet ofte kobles til kriminalitet eller marginalisering. Det gir et skjevt bilde av virkeligheten, sa hun.
NFIs arbeid med mangfold
Norsk filminstitutt har mangfold og inkludering som et tydelig forankret politisk mål. Mangfold vurderes som et kriterium i mange av NFIs støtteordninger, og søkere fyller ut egenmelding om inkludering – ikke for kontroll, men for bevisstgjøring.
– Vi ber ikke om personlige opplysninger, men vi ønsker at søkerne skal reflektere over hvem og hva de representerer. Det er et verktøy for å skape bevissthet, forklarte Ova.
Hun understreket at NFI arbeider for mangfold på flere nivåer:
- Skapermangfold – blant regissører, produsenter og filmskapere
- Innholdsmangfold – i filmens tematikk og fortellinger
- Brukermangfold – i publikumsgrupper og målrettet formidling
Et mangfoldig filmunivers for framtiden
Til slutt trakk Ova fram regjeringens strategi Med film sammen – en nasjonal plan for kino- og filmformidling. Strategien legger vekt på at et mangfoldig filmtilbud er nøkkelen til at flere kan kjenne seg igjen i historiene som fortelles, og at dette i sin tur bidrar til et bredere og mer representativt publikum.
– Mangfold handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om kvalitet, relevans og om å nå ut til flere. Film skal samle oss – ikke dele oss, avsluttet Ova,
