Kinoen er mer enn et sted man ser film. Den er en av landets mest tilgjengelige kulturarenaer – og en møteplass der mennesker på tvers av alder, bakgrunn og bosted kan dele en opplevelse. Under Arendalsuka møttes politikere og representanter fra kinobransjen for å diskutere hvordan denne rollen kan sikres også i framtiden.
På Arendal kino inviterte Film & Kino tirsdag 11.august til samtalen «Kinoen som fellesarena: Hvordan sikrer vi Norges mest tilgjengelige kulturtilbud?». Utgangspunktet var et spørsmål som blir stadig viktigere i en mediehverdag der stadig mer kultur og underholdning flyttes hjem i stua: Hva skal til for at kinoen fortsatt skal være en relevant, levende og tilgjengelig møteplass?
Kinoen har en særstilling i det norske kulturlandskapet. Den finnes over hele landet, fra de største byene til små lokalsamfunn, og gir publikum muligheten til å oppleve film sammen med andre. Film & Kino peker på at kinoens betydning derfor handler om mer enn selve filmvisningen – den handler også om fellesskap, tilgjengelighet og kulturtilbud i hele landet.
Et kulturtilbud for hele landet
Et sentralt tema i samtalen var hvordan Norge også fremover skal kunne opprettholde et mangfoldig kinotilbud. Geografisk tilgjengelighet er en viktig del av dette. For mange er kinoen det nærmeste eller eneste profesjonelle kulturtilbudet de har i sitt lokalsamfunn.
Samtidig er tilgjengelighet mer enn avstand. Kinoen skal være en arena der ulike grupper føler seg velkomne, og der økonomiske, sosiale og praktiske barrierer ikke hindrer mennesker i å delta.
Panelet diskuterte derfor både hvilke rammevilkår myndighetene må bidra med som å fjerne kinoavgiften og ikke øke momsen på kinobilletter, og hva kinoene selv kan gjøre for å utvikle tilbudet lokalt og møte et publikum i endring.
Fellesskapet er kinoens styrke
I en tid der publikum har tilgang til et nærmest ubegrenset utvalg filmer og serier hjemme, blir spørsmålet om hvorfor man skal gå på kino stadig viktigere.
En av kinoens viktigste konkurransefortrinn er nettopp det som ikke kan gjenskapes på samme måte hjemme: opplevelsen av å være mange mennesker sammen i samme rom.
En kinoforestilling kan være en sosial opplevelse, en kulturell begivenhet og et felles øyeblikk. Det gjør kinoen til noe mer enn en distribusjonskanal for film.
Politikk og bransje må trekke sammen
Panelsamtalen viste også at kinoens framtid ikke kan sikres av én aktør alene.
Politikerne har ansvar for gode og forutsigbare kulturpolitiske rammevilkår, mens kinoene og resten av bransjen må fortsette å utvikle publikumstilbudet, møte nye behov og skape attraktive møteplasser.
Det handler blant annet om å sikre at kinoene kan være relevante for nye generasjoner, samtidig som de beholder rollen som et bredt kulturtilbud for hele befolkningen.
En arena med et viktig samfunnsoppdrag
Kinoens rolle som fellesarena ble løftet frem som en viktig del av diskusjonen om kulturtilbudet i Norge. Når mennesker møtes rundt en filmopplevelse, oppstår det også en form for fellesskap som er vanskelig å erstatte med individuelle strømmeopplevelser.
Derfor handler spørsmålet om kinoens framtid ikke bare om antall besøk eller billettinntekter. Det handler også om hvilken plass vi ønsker at felles kulturopplevelser skal ha i samfunnet.
Film & Kino mener kinoen har en sentral rolle som kulturformidler og møteplass, og at det er nødvendig med en felles innsats for å sikre et levende, mangfoldig og tilgjengelig kinotilbud i hele landet. (Arendalsuka)
Arendalsuka-samtalen viste at kinoens framtid er et felles ansvar – for politikere, kommuner, kinoer og hele filmbransjen. Målet må være at kinoen også i framtiden skal være en arena der alle har mulighet til å møtes, oppleve film og være en del av et større fellesskap.
Medvirkende
Innledning v/Espen Pedersen, Film & Kino
Ordstyrer
Marte Stapnes, Norsk Filmklubbforbund
Paneldeltagere
Arild Kalkvik, Trondheim Kino/KinoNor
Jon Einar Sivertsen, ODEON Kino
Gøril Eidhammer, Skakke kino/Norsk Kinoforbund
Bente Estil, Arbeiderpartiet – leder i familie og kulturkomiteen
Tone Wilhelmsen Trøen, Høyre – medlem i famile og kulturkomiteen



