– Vi har arbeidskraften, men bruker ikke ressursene godt nok, var hovedbudskapet fra NAVs Ulf Andersen på Kinokonferansen i Bergen.

Norge står foran en demografisk endring som vil gjøre kampen om arbeidskraften stadig hardere. For norske kinoer kan det bety økte rekrutteringsutfordringer, større konkurranse om unge medarbeidere og behov for å tenke nytt om hvordan ansatte beholdes.

Hvem skal bemanne norske kinoer i årene som kommer? Spørsmålet fikk en større dimensjon da Ulf Andersen fra NAV presenterte utviklingen i det norske arbeidsmarkedet på Kinokonferansen i Bergen.

For en bransje som er avhengig av medarbeidere til billettsalg, kiosk, publikumsservice, teknisk drift og daglig kinodrift, er utviklingen særlig relevant. Kinoene konkurrerer allerede om arbeidskraft med andre deler av varehandel, service- og opplevelsesnæringene. Når den yrkesaktive delen av befolkningen blir mindre, kan denne konkurransen bli enda tøffere.

Andersens budskap var at Norge står foran en demografisk utfordring landet aldri tidligere har opplevd.

– Det er ikke noe problem at vi blir flere eldre. Men det gir oss en kjempeutfordring fordi andelen som er i yrkesaktiv alder, faller ganske dramatisk, sa han.

Færre unge i arbeidsmarkedet

Norge vil få over en halv million flere innbyggere i løpet av de neste 30–40 årene. Men veksten kommer først og fremst blant eldre. Andelen barn og unge ventes å falle fra 22 prosent i dag til 19 prosent i 2060, mens seniorenes andel øker fra 17 til nærmere 25 prosent.

For kinoene er dette en utvikling som kan få direkte betydning for rekrutteringen. Unge arbeidstakere har tradisjonelt vært en viktig del av bemanningen i mange kinoer, særlig i publikumsrettede stillinger med kveld- og helgearbeid.

Samtidig vil kinoene måtte konkurrere med stadig flere virksomheter om en mindre andel mennesker i yrkesaktiv alder.

Andersen viste til at forsørgerbrøken, altså antallet personer i yrkesaktiv alder per eldre innbygger, har falt fra 4,8 i 2010 til 3,6 i dag. I 2040 ventes den å være 2,8, og i 2060 bare 2,2.

– Kampen om arbeidskraften kommer bare til å bli tøffere, understreket han.

155 000 årsverk går tapt til sykefravær

Et av Andersens sterkeste poenger handlet om sykefraværet. Norge ligger helt i Europatoppen, og ifølge NAV gikk 39 millioner arbeidsdager tapt på grunn av sykefravær i fjor. Det tilsvarer rundt 155 000 årsverk.

For kinoer med relativt små arbeidsstaber kan fravær få umiddelbare konsekvenser. Når én eller flere medarbeidere blir borte, må andre dekke vaktene. Det kan gi større belastning på de gjenværende ansatte og gjøre bemanningsplanleggingen krevende.

Andersen avviste at det høye sykefraværet enkelt kan forklares med at nordmenn har høy sysselsetting eller et spesielt krevende arbeidsliv. Han viste blant annet til at ansatte i selskaper med virksomhet både i Norge og Sverige har betydelig høyere sykefravær på den norske siden, selv når arbeidsoppgavene er sammenlignbare.

Han advarte også mot de langsiktige konsekvensene. Over 50 000 mennesker har de siste årene årlig brukt opp sykepengerettighetene sine, og mange går videre til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Et stort rekrutteringspotensial utenfor arbeidslivet

Samtidig finnes det en betydelig arbeidskraftreserve som norske virksomheter ikke utnytter godt nok.

Ifølge Andersen står rundt 700 000 mennesker mellom 20 og 66 år utenfor både arbeid og utdanning. Det tilsvarer omtrent én av fem i yrkesaktiv alder.

Han mener minst ti prosent av denne gruppen både kan og vil komme raskt i arbeid dersom de får muligheten.

For kinoene kan dette være en anledning til å tenke bredere rundt rekruttering og tilrettelegging. I stedet for utelukkende å konkurrere om de samme unge arbeidstakerne, kan bransjen se på mulighetene for å inkludere mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet.

Det forutsetter imidlertid at arbeidsoppgaver, arbeidstid og opplæring tilpasses flere ulike arbeidstakergrupper.

Seniorene er en uutnyttet ressurs

Andersen trakk også frem at nordmenn forlater arbeidslivet tidligere enn mange tror. Gjennomsnittlig avgangsalder blant sysselsatte ligger rundt 61 år.

Å få folk til å stå ett år lenger i arbeid vil ifølge ham gi en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 40 milliarder kroner årlig.

Han kritiserte arbeidsgivere som i liten grad har en gjennomtenkt seniorpolitikk, og som begynner å betrakte medarbeidere i slutten av 50-årene som på vei ut av virksomheten.

For kinoene, der erfaring, lokalkunnskap og publikumsforståelse er viktige ressurser, kan det være mye å hente på å beholde medarbeidere lenger.

Andersen viste dessuten til at arbeidstakere på 55 år har tre ganger større sannsynlighet for fortsatt å være i samme virksomhet ti år senere enn ansatte på 25 år.

Det utfordrer forestillingen om at rekruttering først og fremst handler om å hente inn unge medarbeidere.

Bemanning blir et strategisk spørsmål for kinoene

Andersens foredrag var ingen spesifikk analyse av kinobransjen, men utviklingen han beskrev har klare implikasjoner for norske kinoer.

Med en mindre andel yrkesaktive, økende konkurranse om arbeidskraften og et stort behov for ansatte i helse- og omsorgssektoren, vil også kultur- og opplevelsesnæringene måtte arbeide mer strategisk med bemanning.

For kinoene kan det handle om å utvikle bedre arbeidsmiljøer, redusere sykefraværet, tilby fleksible arbeidsordninger og bli flinkere til å beholde erfarne medarbeidere. Det kan også bli nødvendig å se på hvordan teknologi og nye arbeidsprosesser kan frigjøre tid, uten at det går på bekostning av publikumsopplevelsen.

Andersen pekte på tre hovedområder der Norge kan hente ut mer arbeidskraft: redusert sykefravær, større inkludering av mennesker som står utenfor arbeidslivet og bedre tilrettelegging for at seniorer kan jobbe lenger.

Hvert av områdene representerer ifølge ham et potensial på 60 000–70 000 flere sysselsatte.

For kinobransjen er dette ikke bare et spørsmål om rekruttering. Det handler også om hvordan fremtidens kinoer skal organiseres og drives med tilgang på den kompetansen og bemanningen som trengs.

– Det er ikke slik at én bedrift eller én kommune kan løse dette alene. Alle må bidra til å redusere sykefraværet, inkludere flere og motivere folk til å stå lenger i jobb, var Andersens avsluttende budskap.