Norsk kinobransje reagerer sterkt på det de mener er en svekkelse av deres økonomiske rammer og utviklingsmuligheter. I en kronikk publisert på Rushprint onsdag, hevder tre sentrale bransjeledere at Norsk Filminstitutt (NFI) har gått fra å være en viktig støttespiller til en direkte motspiller for kinoene.

Bak kronikken står Gøril Eidhammer (styreleder i Norsk Kinoforbund), Erlend Serigstad (styreleder i Norske Kinosjefer Forbund) og Arild Kalkvik (styreleder i Film & Kino). De trekker frem at NFI i de senere årene har redusert støtteordninger for kinobransjen, og at tilskuddsbrevene for 2025 viser en ytterligere svekkelse av midlene som er tilgjengelige for kinoene.

30 prosent kutt i teknisk rådgivning

Et av de mest omstridte punktene er at NFI kutter tilskuddet til Film & Kinos kinotekniske rådgivning med nesten 30 % for året 2025. Dette rammer kinobransjens tilgang til verdensledende kompetanse innen kinoteknikk og design. Ifølge bransjelederne vil dette direkte påvirke kinoers mulighet til å fornye seg i takt med teknologisk utvikling og publikums forventninger til komfort og kvalitet.

• Dette tilbudet har vært avgjørende for at kinoer over hele landet, uavhengig av størrelse og økonomi, har kunnet oppgradere og investere i nytt utstyr. Nå er situasjonen i ferd med å bli en helt annen, sierforfatterne.

– Kinofiendtlige tiltak

Bransjen mener at kuttet bare er ett av flere eksempler på NFIs «kinofiendtlige tiltak». I 2024 foreslo instituttet å sterkt redusere eller fjerne uavhengige kinoers mulighet til å søke tilskudd til lokale kinotiltak. I tillegg har NFI kuttet i støtten til Den Norske Kinokonferansen, en sentral møteplass for norsk og internasjonal kinobransje.

• Støtten blir mindre, og alt blir mer komplisert. Kinobransjen har allerede mistet avgiftsmidlene på 2,5 % av brutto billettomsetning, og nå må vi stadig søke om midler til tiltak vi tidligere kunne finansiere selv, fremhever underskriverne..

I strid med regjeringens strategi

Regjeringen la høsten 2024 frem Kino- og Filmformidlingsstrategien «Mer Film Sammen», hvor de understreker viktigheten av en desentralisert kinostruktur og støtte til filmkulturelle møteplasser som kinoer, festivaler og cinematek. Likevel velger NFI å kutte støtte til tiltak som skal bidra til denne strategien, mener bransjen.

• NFI undergraver regjeringens egne mål ved å kutte i sentrale tiltak. Dette svekker norsk kinobransjes muligheter til å utvikle seg og konkurrere i fremtiden, skriver de i kronikken.

– Får minimalt tilbake

Før kunne kinoene, gjennom Film & Kino, fatte beslutninger som kom hele bransjen til gode. I dag betaler kinoene rundt 30 millioner kroner i avgifter til staten, men får minimalt tilbake i form av tilskudd fra NFI.

Dette er en svært negativ utvikling som svekker den desentraliserte kinostrukturen vi har i Norge. Vi ønsker et sterkt Film & Kino, ikke en organisasjon som er så svekket at den ikke lenger kan hjelpe norske kinoer, avslutter de tre styrelederne.