Etter flere år med ustabilitet i kinomarkedet, tegner det seg nå et mer optimistisk, men fortsatt ujevnt bilde av situasjonen i norske kinoer, sa Film & Kinos direktør Espen Pedersen  om situasjonen for norsk kinoer.

KINOKONFERANSEN I KRISTANSAND: – «Covid ga oss en knekk. Vi er ikke helt oppe på beina igjen ennå, og vi vet ikke riktig hva som skjer,» sa Pedersen, før han tok forsamlingen med gjennom omfattende analyser av kinobesøk, markedsandeler og publikumsutvikling etter pandemien.

Norske filmer trekker publikum

Per oktober 2025 lå kinobesøket opp rundt 2 % sammenlignet med fjoråret, med en sterk oktobermåned hvor over halvparten av billettene ble solgt til norske filmer. Markedsandelen for norsk film ligger nå på 24 %, nær målet på 25 % som ble satt i Stortingets filmvedtak “Veiviseren” i 2007.

– «Det er på slutten av året de norske filmene virkelig løfter besøket,» forklarte Pedersen, og trakk frem Blücher, Affeksjonsfari, samt Kaptein Sabeltann som årets publikumsfavoritter.

Små og store kinoer: ingen dramatisk forskjell

Etter pandemien har mange lurt på om småkinoene sliter mer enn de store. Pedersens tall viser at forskjellene ikke er så store som fryktet.

– «De mindre kinoene ble nok hardest rammet under pandemien, men nå ser vi liten forskjell i utviklingen. Store og små kinoer har omtrent samme vekst, selv om de minste har litt større variasjon i resultatene,» sa han.

I enkelte fylker er optimismen stor. Buskerud viser pluss over hele linjen, mens Agder topper med flest kinoer i vekst. I Rogaland og Møre og Romsdal leverer de største kinoene solide tall.

Nye kinoer skaper vekst

Pedersen fremhevet også at nyetableringer og utvidelser har hatt tydelig effekt. Åpningen av Nordisk Film Kino Lagunen i Bergen og Vega Scene i Oslo har bidratt til økt besøk, til tross for at Saga Kino i hovedstaden har vært stengt i to år.

– «Utvidet tilbud og bedre tilgjengelighet genererer interesse og skaper flere kinobesøk. Det ser vi både i Oslo og Bergen – og det bekreftes også internasjonalt,» sa Pedersen.

Publikum endrer seg

En utfordring på lengre sikt er demografien. Gruppen som går mest på kino – de mellom 15 og 29 år – blir gradvis en mindre del av befolkningen, spesielt i Innlandet og Nord-Norge.

– «Vi må være bevisste på hvordan vi markedsfører filmene framover. Ungdomsgruppen vokser ikke overalt, og vi må finne tiltak som holder dem engasjert,» understreket han.

Amerikansk dominans, men norsk stabilitet

Tallene viser at amerikanske filmer fortsatt dominerer markedet, men de har hatt en større nedgang i besøk enn de norske etter pandemien. Besøket på amerikanske filmer har falt med 30–40 %, mens nedgangen for norske filmer ligger rundt 20 %.

– «Det er ikke gullalder for store norske filmer, men de holder seg bedre enn de amerikanske. De mest sette filmene betyr mer enn noen gang for totalbesøket,» sa Pedersen.

Veien videre: håp for 2026

Pedersen anslår at 2025 vil ende med rundt 8,6 millioner solgte billetter, omtrent 1,4 millioner færre enn forventet. Likevel ser han lys i tunnelen:

– «Vi skal opp igjen. Jeg tror vi har potensial til å selge 10 millioner billetter i 2026. Befolkningen vokser, kinoene er viktige kulturarenaer – og vi må holde fast ved budskapet: Film er best på kino.»

Han avsluttet med en oppfordring til hele bransjen:
– «Vi må samarbeide, særlig om å vinne tilbake de unge. Ungdommen i Drammen vil på kino på fredager – kanskje vi skal gjøre det til en nasjonal kinodag? Det er på tide å få farta opp igjen.»