Kulturminister Lubna Jaffery presenterte torsdag en ny nasjonal strategi for kino- og filmformidling under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Strategien, kalt Mer film sammen, skal styrke kinokulturen i Norge gjennom en rekke konkrete tiltak.
– Dette er et viktig initiativ for å sikre at kinoer over hele landet fortsatt kan tilby både norsk og internasjonal film av høy kvalitet, uttaler Jaffery.
Konkrete tiltak for å styrke kinobransjen
Den nye strategien innebærer blant annet oppgraderinger av kinoteknisk utstyr, en gjennomgang av lovverket for kinovisninger på helligdager, samt inkluderingen av kino i Kulturdepartementets toårige prøveordning for barn og unge.
Jaffery roser bransjeaktører som Film & Kino for deres innsats og understreket betydningen av et tett samarbeid for å sikre kinoenes fremtid.
– Vi må fortsette å jobbe sammen for å utvikle en robust kinokultur, fremhevet kulturministeren.
Utfordringer med gjennomføring og finansiering
Kulturministeren fikk ros for å ha lyttet til innspill fra bransjen og for sin grundige forståelse av utfordringene, men flere uttrykte bekymring over manglende tidsrammer og finansiering i kulturbudsjettet for 2025. Spørsmål ble reist om når de foreslåtte tiltakene faktisk vil bli realisert.
– Det er bekymring for manglende tidsrammer og finansiering av tiltakene i kulturbudsjettet for 2025, med spørsmål om når utredningene skal ferdigstilles og penger settes av.
– Dette er en treårig strategi, og at midler vil komme over tid, sier Jaffery. Hun understreker også viktigheten av søndagens annerledesdag og arbeidet med å revidere lovgivningen om helligdagsfred.
– Selv om tiltakene krever utredning, vil regjeringen handle raskt og arbeide for bred politisk støtte for å sikre langsiktige resultater.
Kommunenes ansvar for kinotilbudet
I enkelte kommuner nedprioriteres kinotilbudet til fordel for andre områder, noe som påvirker kinoenes økonomi og kvalitet. Jaffery påpekte at kommunene styrer sine egne prioriteringer, men advarte om at nedprioritering av kultur kan få negative konsekvenser på lang sikt.
– Mange steder brenner det. Har departementet vurdert kinoenes økonomiske situasjon?
– Først og fremst må jeg understreke at kommunene styrer seg selv. Som kultur- og likestillingsminister har jeg ingen mulighet til å overstyre deres prioriteringer. Men det er klart at kommunene må vurdere hvilke valg de tar. Mange velger å nedprioritere kultur, og jeg mener det er en feil prioritering. Det vil slå tilbake på dem når de opplever at barn og unge ikke har gode nok kulturtilbud.
Fremhever kinoens betydning
Jaffery fremhevet kinoens betydning, ikke bare for skolevisninger og organiserte aktiviteter, men også for tilbud som filmklubber for barn og unge.
– I Bergen, for eksempel, hvor kommunen fortsatt eier kinodriften, går kinoen med overskudd og har god økonomisk styring. Dette viser at det er mulig å drive kinoer økonomisk bærekraftig. Det er et samspill mellom stat, kommune og private aktører, og kommunene har et ansvar for å bevare et godt kinotilbud.
– Et annet tema som ofte kommer opp, er kinoavgiften. Den ble fjernet av Solberg-regjeringen, og kinoene opplever manglende uttelling. Hva tenker du om det?
– Ja, den avgiften ble fjernet i 2016 som en del av filmforliket, som bransjen selv var med på. Tidligere gikk alle midlene til Norsk Kino og Filmfond, men nå fordeles 2,5 % av omsetningen via statsbudsjettet. Vi har vurdert dette, men foreløpig ser vi ikke behov for å endre ordningen. Pengene går fortsatt til formål relatert til film og kino; de brukes ikke på andre ting.
Kinoavgiften og utfordringer med strømmetjenester
– Men bransjen opplever at de ikke behandles rettferdig, spesielt siden strømmetjenestene slipper unna avgiften.
– Jeg forstår frustrasjonen deres. Dette er en sak vi jobber med, og medfinansiering fra strømmetjenestene er viktig. Dessverre har de pågående OECD-forhandlingene forsinket dette. Frankrike og Danmark har fått det til, men de gjorde det før de internasjonale skatteforhandlingene begynte. Vi må være forsiktige, for vi vil ikke risikere å tape fremtidige skatteinntekter fra store internasjonale selskaper. Nå ligger saken i Stortinget, og vi venter på en avgjørelse der.
Billettstøtte for å senke prisene?
Kulturministeren anerkjenner utfordringene med å rekruttere unge til kinoene, spesielt på grunn av kostnadsnivået for en typisk kinoutflukt.
– Prisen er en viktig faktor. Det er dyrt for en familie å gå på kino når man inkluderer popcorn og brus. Vi har ordninger som gjør kino mer tilgjengelig for barn og unge, men vi må se på flere tiltak, sa hun. Jaffery nevnte blant annet Kulturtankens støtteordninger og filmfestivaler som viktige aktører.
– Kunne man brukt billettstøtten til å redusere prisene?
– Prissetting på kinoene er kompleks, siden det ofte koster det samme på ulike kinoer. Kommunale kinoer har litt større fleksibilitet når det gjelder pris. De kan tilby lavere priser på visse tidspunkt eller lage spesielle billettpakker. Men jeg som kulturminister kan ikke gå inn og regulere billettprisene.
– Men kunne man brukt støtten til å gjøre kinobilletter billigere?
– Det er ikke noe vi har vurdert foreløpig, men det er en interessant tanke.
