Annonse

Paneldebatt om barn- og unges kino- og medievaner

I etterkant av presentasjonen av NFI-undersøkelsen om barn og unges mediebruk ble det arrangerte en paneldebatt moderert av Ivar Halstvedt – Kulturmeglerne.

FREDRIKSTAD: I panelet satt Berit Andersen, NFI. Arild Kalkvik (Trondheim kino). Morten Christoffersen (Nordisk Film Distribusjon). I tillegg deltok to lkal ungdommer i panelet Ildrid (15 år) og Sveinung (17 år).

Ivar: Hvor mye tid bruker folk på medier og kino?

Berit: 3 prosent går aldri på kino, 25 prosent er høyforbrukere (5 eller mer ganger), resten (70 prosent) går 3-4 ganger. Andre medier tar mye tid, som YouTube og TikTok.

Ildrid: Jeg ble overrasket av mange av tallene. Folk belønner seg selv med godteri og gaver. Det handler om arrangementer og premier.

Sveinung: Jeg går på kino rundt 6 ganger i året, og jeg kjenner meg igjen i undersøkelsen. Jo eldre jeg blir, desto mer fokuserer jeg på kvaliteten av innholdet. Jeg går ikke på kino alene, det er utenkelig.

Ildrid: Jeg blir med hvis foreldre inviterer, spesielt for Marvel-filmer. Det burde være mer informasjon om humorfilmer.

ArildDet er spennende med denne typen undersøkelser. Jeg så gjerne samme film seks ganger på kino da jeg var ung, men det var bare én plattform den gangen. I dag ville jeg nok ha sett den et par ganger på kino, deretter på andre plattformer. Vår utfordring er å holde film like populært kulturelt. Den lengste køen jeg har opplevd på en norsk ungdomsfilm var for en film laget av to YouTubere – Prebz og Dennis: The Movie.

Morten: Hvilke filmer lager vi for ungdom i Norge? Vi kan ikke lage filmer uten NFI-støtte. Det er en vanskelig gruppe å nå, høy risiko og mangel på kontroll. Vi må tilpasse oss raskt.

Spontane

Ivar: npr bestemmer dere dere for å se n film?

Ildrid: Vi bestemmer oss spontant.

Sveinung: Jeg liker å se hva publikum og kritikere sier. Det skjer spontant og nært.

Morten: Vi har våre egne undersøkelser. Det er en sosial skam knyttet til å velge feil film. Yngre mennesker er opptatt av sosialt rundt filmopplevelsen, ikke bare filmen i seg selv.

Ivar: Vi trenger kunnskap om hva vi må gjøre mer av og mindre av.

Sveinung: Gode seter og plass til tingene er viktig for komforten.

Ildrid: Filmer som varer over 2 timer blir ofte for lange. Jeg liker når det går litt raskere.

Ivar: Det er et vilt tilbud, både lovlig og ulovlig der ute og  er en eksplosjon i IPTV.

Sveinung: Når jeg skal se film, søker jeg på strømmetjenester. Jeg kjenner flere som bruker 123movies for å se nye filmer.

Morten: 150 000 husholdninger har IPTV. Det nye er at folk nå betaler for piratkopierte filmer, selv om fotball er den store driveren.

Kuratering

Arild: Å konkurrere med slike tjenester er spennende. Det er to utfordringer: hvordan kuratere innhold mot et uendelig utvalg og hvordan være synlig. Det er ingen enkle kanaler, så man må ha et bredt spekter av annonser for et fragmentert medielandskap. Interessen kan dukke opp lenge etter premieren, som TikTok-fenomen.

Sveinung:  «Fredag den 13.» er en klassisk slasher-film. Det virker rart at kinoene ikke viser den originale versjonen samtidig når interessen er der.

Berit: Det er viktig å følge med på TikTok-strømmen. Fenomener dukker spesielt opp der.

Morten: Mange klager når vi slipper en ny trailer. Antallet klager har gått betydelig ned. Jeg blir bekymret når medieforbruket begrenser seg til tre minutter. 

Skolekino

Ivar: Skolekino har blitt en sjeldnere aktivitet.

Ildrid: Vi har brukt det en gang i halvåret for å se filmer om viktige temaer, med før- og etterarbeid.

Sveinung: På medielinjen har vi hatt muligheten til å delta på Nordic Docs, men uten etterarbeid. Vi burde fokusere mer på oppfølging.

Arild: Jeg er bekymret for skolekinoens fremtid. Når man blir eldre, begynner man å verdsette kuratert innhold mer. Skolebesøket er viktig for norske filmer, da det vises filmer som man ellers kanskje ikke ville valgt å se.

Berit: Skolen er en utrolig viktig arena for å formidle film. Flere lærere velger å bruke film i undervisningen, men pris og tid spiller en rolle – og da blir det gjerne i klasserommet. De større festivalene jobber godt med skolevisninger. Den kulturelle skolesekken (DKS) er også en viktig plattform.

Morten: DKS – de fleste tilbud kommer til skolen – mens kinoene må man besøke. Dette er noe vi må løse.

Annonse
Skroll til toppen