Den statlige svenske filmutredningen la i dag frem sin rapport. Den foreslår tre store endringer for svensk filmpolitikk: strømmegigantene skal betale avgifter for å operere i Sverige, kinomomsen skal senkes, og et filmfond på 300 millioner kroner skal lanseres.
Det har gått litt over et år siden regjeringen nedsatte en utredning om hvordan svensk film skal finansieres i fremtiden. Resultatet, «Publiken i fokus – reformer för ett starkare filmland», ble overlevert til kulturminister Parisa Liljestrand (M) under en pressekonferanse tirsdag 4. mars.
Utredningen slår fast at det er behov for en rekke filmpolitiske reformer.
– Vi konstaterer at den offentlige støtten til film i Sverige er svært lav i en internasjonal sammenheng. Men vi tror ikke at staten alene kan bære ansvaret, sier regjeringens spesialutreder Eva Bergquist under pressekonferansen.
Senket kinomoms skal gi billigere kinobilletter
For det første foreslår utredningen en ny filmfond med et årlig budsjett på rundt 300 millioner kroner. Denne skal finansieres likt av staten, kinoeierne og strømmetjenester som retter seg mot et svensk publikum.
Det andre forslaget går ut på at den omdiskuterte kinomomsen, som i dag ligger på 25 prosent, skal senkes til seks prosent (I Norge er kinomomsen på 12 prosent). Målet er at kinobilletter skal bli billigere og lokke flere til kinoene:
– Det er en skjev konkurranse når kinobesøk beskattes høyere enn andre kulturuttrykk. Det gjør det dyrt å gå på kino, spesielt for barnefamilier, sier Eva Bergquist.
Samtidig foreslås det at kinoeierne pålegges en særskilt avgift på 10 prosent av billettinntektene, som skal gå til den nevnte filmfonden.
Strømmetjenester skal betale
Det tredje store forslaget innebærer at både svenske og utenlandske strømmegiganter som retter seg mot et svensk publikum skal bidra til finansieringen av svensk film.
Det foreslås derfor en avgift på 1,5 prosent av strømmetjenestenes årlige omsetning i Sverige, som blir selskapenes bidrag til den nye filmfonden.
Utredningen skal nå mottas av regjeringen og sendes ut på høring til berørte bransjeaktører før konkrete politiske forslag utformes.
