Når man snakker kombinasjonen 80-tallsfilm og musikk, faller tankene fort på titler som Pretty in Pink, St. Elmo’s Fire og The Breakfast Club. Deres soundtrack definerte tiåret, solgte millioner av plater, og i ettertid er det ofte vanskelig å skille låt fra film. Samtidig ble det produsert en rekke filmer hvor tidsriktig populærmusikk og dans står som sentrale ingredienser i samtidshandlingen.

I Lukas Moodyssons kinoaktuelle Vi er best! møter vi tre jenter på 13 som starter pønkeband i Stockholm anno 1982. Film & Kino ble revet med av den svenske filmskaperens nostalgiske feelgood-film og inviterer deg her med på en tidsreise til tiåret vi elsker å hate, hvor vi i kronologisk rekkefølge har plukket ut de ti beste musikkfilmene som spenner fra pusete og rosa til sint og svart.

Fame (1980)
Regi: Alan Parker

En voldsom dansefeber herjer hele tiåret igjennom på kinolerretet, og det begynner i 1980 med Fame. Denne kritiker- og publikumsyndlingen skulle senere bli TV-serie, musikal og realityserie før den i 2009 ble gjenstand for en råtten nyinnspilling. Fame, hvor vi følger talentfulle ungdommer gjennom fire års skolegang, gjorde joggebukse, leggings og tights til mote. Filmen var ellers en av de første til å benytte digitallyd i soundtracket, som med sine uforglemmelige sangnumre inspirerte mang en sjel til å ta en piruett på biltaket.

Fame skapte Oscar-historie som den første med to nominasjoner i kategorien Beste sang. Den vant med tittellåten, fremført av Irene Cara.

Pink Floyd – The Wall (1982)
Regi: Alan Parker

Nok en film signert Alan Parker, men i en helt annen galakse. Rockeoperaen The Wall skildrer konstruksjonen og den endelige ødeleggelsen av en metaforisk vegg og er løst basert på livet til Roger Waters og Syd Barrett, begge grunnleggende medlemmer av Pink Floyd. Filmen, som byr på minimalt med dialog, drives fremover av musikken fra bandets klassiske 1979-album, er rik på symbolikk og fattig på klassisk lineær handling. Tåler gjentatte gjensyn, hvor man hver gang oppdager nye sider og detaljer.

Bob Geldof (ja, han, ja – Live- og Band Aid-fyren fra The Boomtown Rats) spiller hovedrollen i
Pink Floyd The Wall.

Wild Style (1983)
Regi: Charlie Ahearn

Wild Style, om graffitikunstneren «Zoro» og hans splittelse mellom kunst og privatliv, er regnet som den første hip hop-filmen. Wild Style fanget inn datidens tidlige hip hop-kultur og byr på storheter som Grandmaster Flash, Fab Five Freddy, Busy Bee og Cold Crush Brothers for å nevne noen. 30 år senere nyter Wild Style kultstatus, og filmens dialog er blitt samplet av artister som Nas, Cypress Hill, Beastie Boys og MF Doom.

Wild Style er et must for enhver med den minste interesse for hip-hop.

Flashdance (1983)
Regi: Adrian Lyne

Alex jobber som sveiser på dagtid og eksotisk danser om natten mens hun drømmer om å komme inn på prestisjefylt danseskole. Lynes gjennombruddsfilm sørget for at leggvarmere, svettebånd og dansetøy nok en gang invaderte butikkvinduer og moteblader. Kritikerne snudde ryggen til, men Flashdance endte like fult opp som årets tredje største kinosuksess. Platen har solgt over 6 millioner kopier og filmen er for en klassiker å regne.

Maniac og Flashdance… What a Feeling ble begge nominert til Oscar for Beste sang, hvor sistnevnte vant prisen.

Breakin’ (1984)
Regi: Joel Silberg

Skal man se og høre breakdance på film så er Joel Silbergs Breakin’ et must, med sin klassiske historie om hardtarbeidende jazzdanserinne som slår seg sammen med to breakdansere. Plottet er inspirert av den tyske dokumentarfilmen Breakin’ and Enterin’, satt til hip hop-klubben Radiotron i Los Angeles, og byr blant annet på Ice-T i sin første filmrolle. Har man øynene med seg så kan man også få øye på Jean-Claude Van Damme ikledd sort tettsittende singlet blant gatepublikummet under filmens første danse-scene.

Breakin’  ble i enkelte land lansert med tittelen Breakdance.

Purple Rain (1984)
Regi: Albert Magnoli

Prince brøt med alle machotradisjoner innen svart kultur. Han var outsideren som ikke var redd for å være frekk og kontroversiell, og hans androgyne fremtoning skapte nysgjerrighet og traff tidsånden perfekt. Prince er regnet for blant de største i musikkhistorien og en komplett artist: låtskriver, sanger, komponist og produsent. Purple Rain forteller om hans eget liv og om vold, sex og nyskapende musikk. Soundtracket solgte 10 millioner kopier bare i USA, og 20 millioner internasjonalt.

Purple Rain ble en stor publikumssuksess og innbrakte $68 millioner i USA alene. Filmen vant Oscar for beste filmmusikk.

Beat Street (1984)
Regi: Stan Lathan

Hip-hop, rap, breakdance og electric boogie startet som en protest i Harlem, men endte i konkurranser og danseoppvisninger. Produsent og musiker Harry Belafonte beskrev miljøet i filmen Beat Street hvor sprayboksgjengene fra T-banen i Harlem spredte sitt budskap utover verden. Store navn som New York City Breakers og Rock Steady Crew gjør sine opptredener underveis, og sammen med Wild Style har Beat Street fått æren for å ha introdusert hip hop-musikk og gatekunst i blant annet Øst-Tyskland.

Danserne i Beat Street viser hvordan skikkelig breakdance skal gjøres.

Girls Just Want to Have Fun (1985)
Regi: Alan Metter

Janey er millimeter fra å oppfylle drømmen om å bli danser i det populære ungdomsprogrammet Dance TV. Men en militant far og rike rivaler legger hindringer i veien. Girls Just Want to Have Fun har åpenlyst lånt fra Flashdance og Footloose, men det den mangler av originalitet, dras inn på uforbeholden sjarm og underholdningsverdi. Det kaotiske tenåringslivet er like relevant i dag, og Sarah Jessica Parker gjør helhjertet innsats før hun senere skulle bli et ikon med hovedrollen i Sex og singelliv.

Se klipp fra Girls Just Want to Have Fun. Legg merke til Oscar-vinner Helen Hunt og Beverly Hills-stjernen Shannen Doherty.

True Stories (1986)
Regi: David Byrne

Talking Heads’ ringleder David Byrne gjorde sin regidebut med denne sjarmerende og lavmælte musikalske montasjen om den mytiske byen Virgil i Texas og dens mange eksentriske innbyggere. Byrne skrev sangene, fremført av både skuespillere og Talking Heads. Britiske Radiohead har tatt navn etter en av filmens låter. Dessverre ble det aldri utgitt et eget soundtrack med versjonene fremført i filmen, blant annet av John Goodman.

Se Radiohead fra True Stories.

Oliver & Company (1988)
Regi: George Schribner

Vi avslutter denne musikalske tidsreisen til 80-tallet med helaftens tegnefilm signert Disney, der Charles Dickens klassiker om den hjemløse gutten Oliver har fått en twist. Filmen markerte første skritt mot det som er kjent som Disneys gullalder, og var den første som i utstrakt grad benyttet seg av dataanimasjon. Oliver og gjengen er en av få Disneyfilmer som utspiller seg i samtid med urban setting i New York og leverer et knippe fengende sanger med moderne touch.

Billy Joel fremfører Why Should I Worry? hvor vi samtidig får korte glimt av kjente hunder fra tidligere Disneyfilmer. Ser du hvilke det er?