Morten Christoffersen fra Nordisk Film Distribusjon presenterte deres publikumsundersøkelse. De har siden 2014 gjennomført publikumsundersøkelser for å kartlegge kinovaner og holdninger til norsk film i Norden.

Å forstå publikums utviklende preferanser er avgjørende for å tilpasse strategier og motvirke negative trender i kinobesøket. Totalt 8000 respondenter deltar årlig, fordelt på 2000 per nordisk land, noe som gir et solid grunnlag for innsikt på tvers av landegrenser.

Kinoens utfordringer og den økende konkurransen fra strømmetjenester

Kinoen står overfor store utfordringer, særlig fra strømmetjenester som tilbyr høy verdi for pengene. 73 % av befolkningen bruker nå strømmetjenester (SVOD), en økning på 4 % fra året før. Samtidig har kinobesøket falt til 31 %, en nedgang på 10 % fra i fjor. Denne trenden viser at mange nå foretrekker å se film hjemme, noe som utgjør en stor konkurranse for kinoene. En annen utfordring er digitalt kjøp og leie, som også har hatt en nedgang på 5 %, og som i dag brukes av 24 % av befolkningen.

Økning i piratkopiering og myndighetstiltak

Piratkopiering har også blitt en voksende utfordring, spesielt blant ungdom. Hele 33 % av ungdommer innrømmer å bruke piratkopierte tjenester. Kulturdepartementet har startet tiltak for å stoppe betaling til slike tjenester, i håp om å redusere tilgjengeligheten. Likevel gjenstår utfordringen med å tilby lovlige alternativer som er attraktive nok til å vinne over piratkopierte tjenester.

Geografiske og demografiske variasjoner i kinobesøk

Etter pandemien har kinobesøket stabilisert seg, men ikke på det nivået som var før. Kinobesøk varierer dessuten mye ut fra geografi og demografi. For eksempel har besøk i mindre områder falt med 36 %, og yngre kvinner går sjeldnere på kino enn tidligere. Den gjennomsnittlige alderen på hyppige kinobesøkende har også økt, spesielt blant kvinner, som nå har en gjennomsnittsalder på 37,6 år, opp fra 34 år.

Norske filmers posisjon i et konkurransepreget marked

Norske filmer møter sterk konkurranse fra amerikanske produksjoner, som har langt større budsjetter og ressurser til rådighet. Selv om norske filmer er godt representert på topp 10-listen for perioden 2021–2024, er det vanskeligere for filmer utenfor topp 20 å lykkes. Norske filmer taper ofte på faktorer som produksjonskvalitet, høyt underholdningsnivå og skuespillerprestasjoner. Samtidig har norske filmer en fordel innen fortellinger med lokal relevans og gode historier, som er områder der de kan konkurrere.

Markedsføringsutfordringer i et endret medielandskap

Det er blitt stadig vanskeligere å nå ut til et bredt publikum gjennom tradisjonelle medier. Meta (Facebook) er nå den eneste kanalen som når bredt på tvers av aldersgrupper, mens andre kanaler har blitt mer nisjepreget. Dette har ført til at kjennskapen til norske filmer har gått ned betydelig siden 2019. Tidligere lå topp fem-filmer nær 60 i kjennskap, men nå ligger de på rundt 48. I tillegg har kostnadene for markedsføring økt, mens effekten er svakere. Det er krevende å skape samme engasjement som før, selv med store reklamebudsjetter.

Positive overraskelser og utfordringer for mindre filmer

Selv om mange mindre norske filmer sliter, har enkelte vært positive overraskelser. Filmen Elskling hadde opprinnelig et salgsmål på 25 000 billetter, men har nå solgt nærmere 100 000 og kan ende opp med 130 000–140 000 billetter. Dette viser at det er mulig for mindre filmer å lykkes, men slike suksesser er sjeldne og vanskelige å forutsi.

Veien videre: Høyere kvalitet og bedre samarbeid i filmindustrien

For å snu trenden må norske filmer heve kvaliteten, både i produksjon og innhold. Kinoen skal være et kvalitetsstempel, og det er viktig at filmene er godt programmert og treffer sitt publikum. Nordisk Film investerer 70–100 millioner kroner årlig i norske filmer, men mangler detaljert innsikt i publikumsmønstre. Mer samarbeid og datautveksling i bransjen kan bidra til mer presis målretting og bedre resultat.

Kinoopplevelsen som konkurransefortrinn

For å skape en attraktiv kinoopplevelse må kinoene fokusere på å skape en hyggelig atmosfære, ikke bare effektivisere på bekostning av kundetilfredshet. Publikum oppgir at de verdsetter det sosiale aspektet og opplevelsen av stor skjerm og god lyd, men det er behov for å styrke disse grunnene for å motivere flere til å velge kino framfor strømming hjemme.

Samarbeid for å styrke kinoens posisjon

Samarbeid i den norske filmindustrien kan styrke kinoopplevelsen og øke publikumsinteressen for kino. Selv om aktørene konkurrerer, har de felles mål om å styrke kinoens posisjon i møte med strømming og piratkopiering. Et bærekraftig filmmarked krever at bransjen samarbeider for å gi publikum en opplevelse som står i kontrast til hjemmekino og piratkopiering.