Konferansen ble åpner av Jørgen Stensland som ga ordet til styreleder Arild Kalkvik i forbindelse med Lene Løkens bortgang i helgen. Han understreket hvordan hun har preget kino-Norge helt siden hun ble ansatt som direktør i KKL i 1993 frem til hun gikk av med pensjon i 2014.

Jørgen Stensland kunne ta imot hundre deltaker på åpningen av årets kinokonferanse på Klingenberg.

God start endte med full stopp
– Kinoåret startet bra med filmfestivaler i både Tromsø og Trondheim før kinoene måtte stenge ned 12. mars, kunne Jørgen Stensland fortelle.

– For Film & Kino har det vært viktig å holde trykket oppe i det som er en vanskelig tid. Vi har gjennomført kurs og konferanser på dag- og kveldstid. Det har væt viktig for oss å tilby en møteplass for bransjen. Det å være kinosjef kan være en ensom jobb.

I tillegg til å tilby en møteplass for kinobransjen understreket Stensland at man i perioden etter nedstengingen har satset sterkt på myndighetskontakt i nært samarbeid med distributørene, Virke, KS og de internasjonale kinoorganisasjonene. Film & Kino har hatt møter både med departement og politikere. I tillegg har organisasjonen jobbet mot pressen for å få ut informasjon.

I overkant av hundre deltakere var påmeldt Kinokonferansen som foregår på Klingenberg kino i Oslo. Konferanse skulle egentlig foregått i Sandnes, men ble flyttet til Oslo for enklere å få gjennomført den. Sandnes blir dermed konferansested i 2021.

På link fra London
Patrick von Sychowski fra Celluloid Junkie har vært en fast gjest på Kinokonferansen. Koronapandemiene og reiserestriksjoner satte en effektiv stopper for hans fysiske deltagelse. I stedet deltok han på link fra London.

Patrick von Sychowski har jobbet med digitalisering av kinoer både i Norge og internasjonalt og tok for seg situasjonen for kinoene utenfor Norges grenser.

– Internasjonalt er kinobesøket ned 72 prosent i år, kunne han fortelle. – I Nord-Amerika er besøket ned hele 77 prosent. Det gjør at Kina i år er verdens største kinomarked.

Han understreker at selv om en vaksine er rett rundt hjørnet så vil situasjonene for kinoene ikke være den samme som før koronaen. Det tar tid å bygge opp markedet igjen. Det vil være en nedgang i kinobesøket i 2021 også forhold til 2019.

– Vi regner med at kinobesøket vil være oppe på normalt nivå igjen i 2022, men en vekst ikke kan forventes før i 2024. Jeg tror heller ikke at kinoene taper denne kampen. Kinoene har overlevd kriger og pandemier tidligere. Eneste gang den har hatt en lengre nedgansperiode var da fjernsynet kom på 1950-tallet.

Patrick von Sychowski fra Celluloid Junkie deltok på link fra London. (Foto: Sigurd Moe Hetland)

Von Sychowski understreket at det var viktig å understreke budskapet om at kino er trygt.

– Trygghet er en forutsetning for at publikum skal vende tilbake. Det er internasjonalt ikke påvist kino som smittekilde noen steder, understreket han.

– Selv om vi de seinere årene har sett en nedgang i Vesten, har utviklingen i andre verdensdeler vært annerledes. Det er kinovekst i både Asia og Afrika. I Kina er nå kinobesøket høyere enn før koronaen. Det viser at publikum vender tilbake til kinosalen.

Strømmegigantene skaper usikkerhet
Von Sychowski hadde forståelse for at strømmegigantenes inntog var med på å skape uro og bekymring hos kinoene. Det siste ryktet er at MGM har vært i forhandlinger med Apple og Netflix om salg av No Time to Die for 600 millioner dollar.

– Mister kinoene Bond-filmen så vil det merkes, men strømmegigantene kan ikke fortsette med å betale astronomiske priser for kinofilmer som Amazon nå gjorde for den siste Borat-filmen. Det er også viktig å legge merke til at ingen studioer har fulgt opp avtalen mellom Universal og AMC om et vindu på 17 dager. En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med at Disney slapp Mulan rett til strømming, viste at et flertall av publikum ville foretrekke å se den på kino.

Utvide horisonten
Von Sychowski viste også til at det er påtide å utvide filmhorisonten.

– Kinoene har kanskje blitt altfor avhengige av Hollywood-filmen. Når studioene nå holder igjen filmene får vi føle det direkte.

Han viste til Eddy Duquenne, leder av den belgiske Kinepolis-kjeden som også har kinoer i USA. Duquenne mener at kinoene må finne frem til publikums smak og tilby et mer differensiert program – nærmest være en sommelier og finne frem filmene som er tilpasset den enkeltes smak. Det handler om å kommunisere og kjenne sitt eget publikum.

Kjede-reaksjoner
Kjedenes inntog med SF og Nordisk Film har ført til at de fleste kinoene nå har utenlandske eiere, men noen har valgt andre løsninger. Ivar Halstvedt ledet en paneldebatt med Arild Kalkvik som representerer de norske kjedene KinoNor, Espen Jørgensen fra KinoAlliansen og Jørgen S. Jansen fra Fredrikstad kino som er den største kinoen som har valgt å holde seg utenfor alle kjeder.

Espen Jørgensen kunne fortelle at KinoAlliansen i sin tid ble startet for å få innkjøpsmakt og konkurranse når det gjelder mediesalg på kinoene. Han mente også ved å stå utenfor de to store kjedene fikk kinoene en sterkere lokal tilhørighet. Ikke minst mente han at kinoen slik ble mer integrert i det lokale kulturlivet.

Jørgen S. Jansen, Espen Jørgensen og Arild Kalkvik snakket om sin erfaringer med og utenfor kjeder. (Foto: Sigurd Moe Hetland)

 

– KinoAlliansen har i dag en markedsandel på femten prosent. Det har gjort at vi står stert i forhandlinger.

Arild Kalkvik mente ellers at KinoAlliansen og KinoNor har mye til felles. De er begge kjeder som rommer både kommunale og private kinoer.  De er begge kjeder som ikke styres sentralt, men hvor kinoene beholder en stor grad av lokalt selvstyre og innkjøpskraft.

– Men jeg kan også være helt ærlig på at grunnen til at vi har etablert oss i KinoNor er å være bedre rustet hvis vi opplever at de to store kjedene etablerer seg.  Vi bygger oss opp regionalt og skaper et kompetansesenter for kinoene som er med.

Fredrikstad kino har hatt mange friere, men kinoen har så langt funnet ut at i de  er tjent med å være frittstående.

– Vi har flørtet med alle kjedene som har vært, men har til slutt valgt å gå alene hver gang. Vi ser at det er fordeler med å være med i en kjede.

– Den største ulempen ved å være frittstående r at man ikke er del av et større miljø som gir tilgang på faglig oppdatering, men den har jeg for  en stor del fått gjennom Film & Kino.

Må rekruttere ungdommen
Martin Berg fra DX to for seg ungdommen og hvor viktig det er nå dem for å styrke rekrutteringen til kinoene.

– Det er viktig  å tenke nytt og se på ungdommens mediebruk med plattformer som Instagram og TikTok. Kinoene må tenke brukergenerert innhold i tillegg til det tradisjonelle. Tenåringer er en impulsstyrt målgruppe. Hvis kinoene skal nå frem til dem må de være til stede på deres plattformer.

Berg brukte Candy People som et eksempel . De er en liten aktør inne godteri som likevel har blitt størst på kino.  En viktig strategi har vært mikroinfluensere som har hjulpet de frem til sin markedsposisjon. Det kan være en strategi som også kan fungere fro den lokale kinoen ved å ta i bruk lokale i ungdommer i markedsføringen av filmer og slik nå frem til ungdomsgruppen gjennom dem.

Nasjonal kinokampanje i november
 

I november går starten for den nasjonale kinokampanjen.

I november er det planer om å sette i gang en nasjonal kinokampanje for å få folk tilbake på kino. Allerede før Covid-19 så mange en nedgang på kinobesøket til ungdom, kunne Linn Barholt i Capa fortelle. Derfor vil kampanjen spesielt rettes mot dem. Målet er å begeistre og minne folk omkinoopplevelsen og om at film er best på kino.

Kampanjen har definert målgruppen til de mellom 12 og 45 år og delt den igjen inn i tre segmenter; Ungdom 12- 24 år som ser kino som fritidsaktivitet med venner, unge voksne 26 – 40 år som benytter kino til underholdning og kultur og foreldre mellom 30 – 45 år som har kino som familieaktivitet.

I tillegg til kinoene vil man ha fokus på Snapchat, Instagram og Facebook. Kampanjen spares i gang i november og gå gjennom hele 2021.