Den franske filmen Tomboy av Celine Sciamma har fått mye oppmerksomhet for sin behandling av problemområdet kjønnsidentitet hos barn og ungdom. Men det kan trygt tillegges at filmen også er en særdeles spennende film om oppvekst skildret gjennom en helt spesiell sommer for den unge hovedpersonen Laure. Hun er 10 år og befinner seg på den berømte terskelen til ungdomslivet, med mer ansvar for seg selv og sine nærmeste, og større jakt etter frihet for sin egen utvikling. I filmen skildres særlig tre relasjoner nært, i det øyeblikket Laure bestemmer seg for å kalle seg Michael. Hun er jente som vil være gutt. Og denne sommeren påvirker det forholdet til tre jenter; en ny venninne Lisa, moren og lillesøsteren. Den beste siden ved Tomboy og sitt tema, er at filmen står last og brast ved sin hovedkarakter, og viser hennes styrke og sterke vilje i situasjonen.
Se klipp fra filmen Tomboy her.
I fjor kom den norske filmen Maskeblomstfamilien av Petter Næss etter en roman av Lars Saabye Christensen. Den filmen tok opp temaet androgyni, om mennesker som har uklar eller tvetydig sosial kjønnsidentitet. Hovedpersonen Adrian Wang er en ung gutt med uklar kjønnsidentitet, som vokser opp i Oslo på 50-tallet og blir en ufrivillig outsider i sine nære relasjoner til familie og venner. Og filmen skaper et offer av Adrian, særlig sett i lys av de konvensjonene samfunnet i tiden så med manglende forståelse på problemet.
Se klipp fra filmen Maskeblomstfamilien her.
I 1997 lager den belgiske filmskaperen Alain Berliner en svært fantasifull variant over denne vanskelige problemstillingen for barn, i filmen Ma vie en rose (En dans på roser). Ludovic er en gutt i 8-9 årsalderen som elsker å kle seg i jenteklær, og gleder seg til han kan bli voksen, og en kvinne. Filmen skildrer både det vanskelige i foreldrenes reaksjoner, men også guttens nesten hemningsløse fantasier til sine egne drømmer.
Se klipp fra filmen Ma vie en rose her.
Boys Don’t Cry (1999) av Kimberly Pierce tok det transkjønnede i en helt annen retning. Filmen er basert på den virkelige historien om Brandon Teena som var en populær tenåringsgutt i en liten amerikansk småby, som hang ute med venner og hadde etablert et kjærlighetsforhold til ei ung jente. Men hemmeligheten han bar på var at han var født som kvinne ved navn Tina Brandon, og når dette oppdages forandres brått tilværelsen for tenåringen, som nærmest jages på flukt. I utgangspunktet er dette en historie om ei jente som vil være en gutt, men filmen blir også et grotesk speilbilde på holdninger og fordommer knyttet til problematikken.
Se klipp fra filmen Boys Dont’t Cry her.
Billy Elliot (2000) av Stephen Daldry passer egentlig ikke helt inn i denne sammenhengen, men kan oppleves som relevant likevel. Det handler ikke så mye om transseksualitet og kjønnsidentitet, men handlingen om en gutt som velger ballettsko framfor boksehansker, mot sin fars vilje, og samtidig har fantastiske egenskaper i sin nyoppdagede rolle, gir ikke minst styrke og tro til å bygge på holdninger som går på tvers av tradisjonell konvensjonell tankegang. Uklar kjønnsidentitet kan behandles på film som et problem sett utenfra (familie og samfunn), og kanskje som en lek sett innenfra (barnet, ungdommen).
Se klipp fra filmen Billy Elliot her.
Med Tomboy kan man like gjerne sette en strek over disse problemene, og se filmen for det den egentlig er; en fantastisk kjærlighetshistorie. Da blir Roy Anderssons klassiker En kjärlekshistoria (1970) kanskje den mest relevante forbindelsen til Tomboy, historien om en sommer som forandret alt i et ungt menneskes liv. Usikkerheten knyttet til å ta et stort steg videre i livet.
