Den utvidede kinofamilien var under samme tak til innholdsrike dager på Hamar, hvor et bredt og detaljert program med både nasjonale og internasjonale aktører i kinobransjen ble presentert.

Her følger en oppsummering av innholdet: 

Teknisk seminar

Mandag 7.11. – tirsdag 8.11. 2016

Noen av høydepunktene fra den tekniske seansen på årets store kinokonferanse var Mike Bradburys skråblikk på den digitale kinohverdagen og EclairColor-demoen i Hamar kinos flotte Sal 1. Generelle trender som ble adressert var HDR, laser projektorer, kvalitetssikring, automatisering og nettverkslyd.

Oppsummering av teknisk seminar

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Dag 1: Kinoopplevelsen og lojalitetsprogrammer

Film & Kinos Jørgen Stensland (bildet) ønsker velkommen og erklærer den 5. årlige kinokonferansenf for åpnet, før keynote Paul Higginson fra 20th Century Fox slår an tonen med sitt foredrag:

GROWING TOGETHER : A View of the Film Industry So Far and the Future for Cinema Distribution and Exhibition

Higginson fokuserer på at vi aldri må glemme hvor ekstraordinær den unike kinoopplevelsen er. Han viser til hvor viktig den har vært gjennom hele filmhistorien, og understreker hvor avgjørende den kommer til å bli i fremtiden. Og ved å forstå forbrukeren, og når vi omfavner ny teknologi og innovasjon, når vi sambeider og bygger partnerskap, vil vi lykkes: “only as partners will we thrive”.

Oppsummering av Higginsons presentasjon

 

EclairColor: A Premium Experience Available to All Cinema Exhibitors

Cederic Lejeune, Éclair og Fabrice Blum, CinemaNext

I presentasjonen ble det vist utdrag fra filmer som er remastret med Eclair Color og satt opp mot ”standard” kvalitet. Presentasjonen viste blant annet forbedre kontrast, svartbalanse og ”brightness”. Dette skapte en klart forbedret dybde i bildet og en fargebalanse som hadde tydeligere nyanser. Effekten var spesielt merkbart i hudtoner, mørke felter og områder med røyk i bildet. Etter demonstrasjonen, ble det fremlagt ulike tekniske krav for å fremvise Eclair Color og ulike priskategorier for produktene. Eclair Color har ikke sluppet mange filmer med deres etterarbeid enda, men forklarer at etter deres nylige besøk i Los Angeles og den positive tilbakemeldingen de fikk der, kan vi forvente mange storfilmer med Eclair Color i nær fremtid.

 

Reality Capture Solutions – Design, Build, Manage and Maintain Assets with Assurance

Richard Mitchell, Harkness Screens

Richard Mitchell fra Harkness Screens, presenterte deres produkt Reality Capture og hvordan lage gode 3D-modeller av tegninger til kinorommet.. Apparatet som man setter i kinosalen eller andre deler av kinohuset, kartlegger hver eneste centimeter i rommet og skaper en digital tredimensjonal tegning av rommet. Hensikten er å lage nøyaktige kart over rommene som man kan bruke for å planlegge å installere objekter i eller oppgradere rommet.

Når vi skal optimalisere en kinosal snakker vi alltid om å innstallere nytt lydutstyr, lerret, prosjektor, men veldig sjeldent snakker vi om å oppgradere bygningsstrukturen. Dataens som registreres er ekstremt nøyaktig som er risikoreduserende i prosjektet. Kartene er også gode hjelpemidler for å analysere hvordan gjesters bevegelsesmønster utarter seg.

Mitchell beskriver tre årsaker til hvorfor Reality Capture vil være nyttig:

• Når du kjøper kinohus og bygninger, hvordan vet du akkurat hva du kjøper når du skal installere eller oppgradere kinosalen?
• Viser kjapt hvordan bygningens status er med nøyaktige mål.
• I 3D-tegningen av kinosalen kan vi rotere oss rundt i rommet 360 grader. Vi kan tegne inn nye elementer eller legge inne nye objekter og studere hvordan kinosalen vil se ut hvis objektet blir installert i virkeligheten.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Guest Focus and Loyalty at ODEON

Andy Edge, ODEON Cinemas

Det er kinoens ansvar å se til at gjestenes opplevelse er ekstraordinær fra det øyeblikk de vurderer å gå på kino og helt til de er ute av salen. Andy Edge (bildet) presenterte ODEONs lojalitetsprogram og la kraftig fokus på hvor viktig det er å anskaffe seg innsikt i sine gjesters holdninger og atferd. Han understreker at det i dagens samfunn er viktig å ikke være arrogante og tenke at gjesten alltid kommer til oss.

Oppsummering av Edge sin presentasjon

 

Lojalitetsprogrammer som funker

Dag Fraurud, Bring dialog

Fraurud snakket om hva vi bør unngå og hva vi bør gjøre for å skape fordelsprogrammer som fungerer. Han forklarer at det er mange ulike typer fordelsprogrammer, men at de alle har én vesentlig utfordring til felles: Forbrukerne blir mindre og mindre lojale. Medisinen er å ha fokus på kundeopplevelsen; det er bare én sjef og det er kunden.

I følge en undersøkelse som Fraurud presenterte, oppga 80% av toppleder i bedrifter at de trodde de selv ga en god kundeopplevelse. Blant kundene som svarte på den samme undersøkelsen, oppga kun 8% at de opplevde det samme.

Budskapet han legger frem er at man må følge disse tre bærende kommunikasjonsprinsippene for å lykkes med et fordelsprogram:

• Når kommunikasjonen er relevant og personlig…
• Når kunden opplever fordeler som tydelige, relevante og smarte…
• Når kunden kjøper/velger/bruker tilleggstjenester/produkter…

Så vil kundelojaliteten øke!

Unngå bonuskort. Du får ikke plass i lommeboken hvor det ligger masse kort fra før av. Du går til butikken og har glemt kortet og tenker ”fader, da glemte jeg det kortet igjen” og kunden sitter igjen med en dårlig opplevelse

Fraurud avsluttet med å gi salen en rekke korte og tydelige budskap:

• Ta med samarbeidspartnere inn i fordelsprogrammet. Disse vil både hjelpe med å promotere og ikke minst ta halvparten av regningen.
• Bruk digitale tjenester, det er kommet for å bli.
• Sørg for å bruke innsikten i kundedata dere får tilgang til.
• Segmentér kundene deres.

 

Loyalty Programs in Cinemas

Mark De Quervain, Action Marketing

Mark De Quervain snakket om lojalitetsprogrammer og hvordan det er viktig å skape en balanse mellom lojalitet og frekvens. De Quervain forklarer at vi vet at lojalitet på kino er lokasjonsbasert og at den nærmeste kinoen som regel er den prefererte. Som følge av dette bør man i lojalitetsprogram fokusere på de som allerede er kunde hos deg da det er veldig vanskelig å hente inn nye forbrukere.

Oppsummering av De Quervains presentasjon

 

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Panel ledet av Mark De Quervain om lojalitetsprogrammer

Mark De Quervain (Action Marketing), Erlend Bøksle (Nordisk Film Kino), Dag Fraurud (Bring dialog), Andy Edge (ODEON Cinemas)

Dagen avsluttet med en paneldiskusjon mellom Mark De Quervain (Action Marketing), Dag Fraurud (Bring dialog), Andy Edge (ODEON Cinemas), Erlend Bøksle (Nordisk Film Kino).

Diskusjonen omhandlet deltakernes forhold til lojalitetsprogrammer hvilken rolle de opplevde at programmene ville spille i nær fremtid. Vil lojalitetsprogrammer i kinobransjen skille seg ut fra andre lojalitetsprogrammer? Hvordan skal vi klare å distansere oss fra øvrige program? Bøksle forklarer at en veldig stor fordel Nordisk Film Kino opplever med Kinopluss, er hvordan de kan kommunisere med sine medlemmer. De opplever at sine mer lojale medlemmer øker sin besøksfrekvens på kino. Spesialvisninger og arrangementer er også en stor bonus som fordelsprogram i kinobransjen kan implementere i stor grad.

Bøksle forklarte at de nylig spurte sine medlemmer i Kinopluss om hvilke fordeler de ønsker, og svaret var i mindre grad gratisbilletter og i større grad andre fordeler, jamfør “myke fordeler” i presentasjonen til De Quervain. Man vil ha fordeler som man ellers ikke vil få tilgang på.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Dag 2: Trender, innovasjon og gaming

Guttorm Petterson fra Film & Kino (bildet, midten) starter kinokonfereansens andre dag, med å gjøre opp en liten status, og snakke om veien videre for Film & Kino. Dagens fokus vil videre være på trender, innovasjon og gaming.

 

Om Film & Kino – Nye utfordringer – Nye muligheter

Guttorm Petterson fra Film & Kino

Petterson åpnet dagen med å dele flere positive tall om årets kinobesøk i Norge. Videre i presentasjonen, snakket han om hvordan Film & Kino har endret seg og hvilke utfordringer og muligheter han ser for seg fremover. De nye nettsidene ble også gjennomgått, hvor viktigste fokus er å kommunisere godt med kinobransjen.

Oppsummering av Pettersons presentasjon

 

Key Trends in European Cinema – the UNIC Perspective

Jan Runge, UNIC

Jan Runge fra UNIC (International Union of Cinemas) (til venstre på bildet over) snakket om hvordan noen utfordringer i forhold til hvor kinobransjen er på vei. UNIC arbeider tett med politikere for å etablere gode rammevilkår for kinobransjen i Europa.

Runge beksriver at kinoen har det som skal til for å kunne konkurrere mot dagens trusler som ulike visningsflater og tjenester som Video On Demand. Det klare budskapet han frembringer er at vi må være mer innovative i bransjen. Han trekker paralleller til tematikken som ble diskutert i går på Den norske kinokonferansen, og understreker at innsamling og analysering av data om forbrukerne er avgjørende for utviklingen. Vi må tilegne oss kunnskap om våre kunders behov for å hele tiden kunne tilby et kinotilbud som appellerer.

Runge går også inn på tematikken om piratvirksomhet og hvordan vi bør imøtekomme dette problemet. Et tiltak UNIC selv skal fokusere på i nær fremtid er økt lobbyvirksomhet for å gjennomføre politiske tiltak mot piratvirksomhet.

Avslutningsvis snakket Runge om hvordan vi må bli enda bedre på å engasjere den yngre besøksgruppen på kino. Vi ser at vi stadig mister unge besøkende til konkurrerende tilbud og tjenester. Han trekker frem et eksempel på hvordan fransk kinobransje markedsfører for å trekke flere unge til kino.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Global Cinema Trends: The Evolution of Cinemagoing

David Hancock fra IHSMarkit

David Hancock (bildet) snakket om hvordan nye trender i teknologi og brukervaner har ledet kinoen til å omstille seg i takt med markedet. Teknologiske nyvinninger bidrar til å skape den unike filmopplevelsen, og er sammen med det sosiale aspektet, selve kinohuset og filmene viktige publikumsdrivere.

Oppsummering av Hancocks presentasjon

 

Tallenes tale Norge

Ingar Johansen fra Film & Kino

Ingar Johansen presenterte det han definerte som ”noen oppfatninger om hva som skjer på norske kinoer”. Først ut var Den store kinodagen med ny besøksrekord med 215 781 besøk i Norge. Videre trakk Johansen paralleller med sine erfaringer fra avismediet.

«Jeg trodde selv at besøkstallene på kino i Norge kom til å gå nedover, men det som har skjedd er at mens papiraviser stadig synker, øker kinobesøket. 9 av 10 kinoer opplevde økt besøk i fjoråret.»

Det papiravisene tapte på var at de ikke lenger kunne være først med nyhetene. Budskapet fra Johansen er derfor klart:

«Vært først! Ikke la andre ta den posisjonen.»

Johansen beveget seg deretter inn på generell statistikk hvor grunntonen er at siden 1980, har besøkstallet holdt seg stabilt i Norge. Statistikken viser også at de største filmene besøksmessig ikke betyr like mye på totalbesøket som de gjorde for noen år siden.

«Toppfilmer tar mindre del av besøket og totalbesøket fordeles i større grad over flere filmer enn før. En annen positiv trend er at toppfilmene også er overtatt av norske filmer.»

Men det er likevel rom for bekymring.

At den yngre besøksgruppen går mindre på kino har vært mye i fokus i det siste, men det ikke denne statistikken som Johansen opplever er bekymringsverdig, det er besøksfrekvensen.

«De siste 10 årene har besøksfrekvensen blant alle aldersgrupper falt.»

Hva fallet skyldes kan ikke Johansen svare på, men det er utvilsomt her kinoenes fokus på forbedring bør ligge.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Filmweb: Om nettsalg, apper og bransjetjenester

Harald Løbak Sæther, Frode Soleim, Ken Håkegård, Elisabeth Brinch

Soleim snakker her om det økende nettsalget, bruk av innsikt i markedsføringen og Norgesbilletten. Håkegård kunne avsløre at en ny kinoprogram-app er rett rundt hjørnet og fortalte om videre satsning på videoinnhold. Brinch kunne fortelle at Kinoklubben nå har nådd målet om 10 000 medlemmer.

Oppsummering av Filmwebs presentasjon

 

Trends and Best Practices Conceccions

Corinne Thibaut, Coca-Cola

Corinne Thibaut fra Coca-Cola åpnet sitt innlegg med overraskende statistikk: 42 % av norske kinogjengere kjøper ikke kioskvarer på kino. Videre trekker hun frem sentrale trender angående kiosksalg på kino.

Oppsummering av Thibauts presentasjon

 

Kiosksalg på større kinoer

Ivar Halstvedt fra SF-kino

Ivar Halstvedt, direktøren i SF Kino, snakket om hvordan bedriften løpende har et høyt fokus på kiosksalg. Han forklarte at bedriften arbeider med ulike fokusområder for å stadig forbedre både kundeopplevelsen og salget:

• Ansatte
• Forbrukerforventning
• Kampanjestrategier
• Prising

Som et viktig steg på veien mot å utvikle kiosken, ”tracker” SF Kino sine KPIer (Key Performance Indicator) hver eneste dag, forteller Halstvedt. De måler til og med popcornvolum per kunde.

«0,2 dl mer popcorn per kunde har enorme effekter på bunnlinjen. I tillegg er dette noe enhver ansatt lett kan forholde seg til.»

Videre forklarte Halstvedt at de arbeider med å kartlegge hvordan kundene beveger seg i kiosken. Plasseringen av ulike produkter i kiosken er utslagsgivende i forhold til hva gjestene ønsker å kjøpe.

Halstvedt underbygger Thibauts anbefaling om ”Walk Through Concession Areas” hvor kunden går inn på den ene siden og ut på den andre. Han understreker at man ikke må være redd for å fjerne fysiske barrierer i kiosken. Objekter som hindrer flyt i kiosken skaper stress og påvirker både gjesteopplevelsen og salget negativt. Dette er spesielt viktig da de fleste besøkende kommer til kiosken tett opp til visningen.

 

Hvordan ombygging påvirker kiosksalget

Stig Fonås, Kongsvinger kino

Stig Fonås, kinosjef  på Rådhusteateret i Kongsvinger, snakket om hvordan ombygging av kiosken påvirket kiosksalget. Han beskrev at strategisk plassering av kiosken i bygget, ledet de besøkende naturlig ned i kiosken.

I forhold til innredningen i kiosken forklarte Fonås videre at strategisk plassering av produkter gir naturlig mersalg. Nøkkelområder som Fonås gikk inn på var blant annet at de ansatte må involveres i stor grad. Han oppfordrer de ansatte til å dele kunnskap med hverandre og bruke hverandre, etabler gode rutiner, fokuser på personalmøter og internkommunikasjon.

Fonås snakket videre om hvordan de stadig har et høyt fokus på offensivt salg.

«Ingen skal inn på kinoen uten å få tilbud om brus til popcornet.»

Men dette betyr ikke at kundene får en dårlig opplevelse. Godt innarbeidet blant de ansatte er rutiner om at alle gjester skal møtes med hei. I tillegg skal de ansatte ikke ha forstyrrende elementer som mobiltelefoner tilgjengelig da dette oppleves negativt blant gjester. Generelt gir de ansatte alltid det lille ekstra, beskriver Fonås, og at gjestene skal føle at de får mye for pengene de legger ned i kiosken.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Paneldiskusjon om kiosksalg ledet av Corinne Thibaut

Halstvedt, Edge, Fonås og Tommy Wikmark fra Candypeople Norway

Det ble også gjennomført en paneldiskusjon om kiosksalg på kinoer. Deltakerne i panelet var Ivar Halstvedt, Andy Edge, Stig Fonås og Tommy Wikmark hvor sistnevnte er fra Candy People Norway. Ordstyrer i diskusjonen var Corinne Thibaut.

Wikmark presenterte ulike strategier og produkter som Candy People arbeider med å lansere på markedet snart. Et fokusområde er å i større grad kunne tilby sunne alternativer i godterihylla. Panelet diskuterte videre prissensitivitet i kinokiosker og hvordan man kan identifisere grensen for hvor høyt man kan ta betalt for produkter.

 

Virtual Reality: The Future of Cinema?

Jennis Jongerius, VR-Cinema

Jennis Jongerius, fra The Virtual Reality Cinema, åpnet innlegget ved å kort fortelle historien bak VR og hva den ferske teknologien innebærer. For å illustrere hvor kort i utviklingen vi har kommet, trakk han paralleller til Lumière-brødrenes kortfilm, ”The Arrival of a Train” fra 1896. Deretter viste Jongerius til produkter som ”Hololens” for å gjøre en antakelse av hvilken retning VR kommer til å utvikle seg i løpet av de neste 10 årene, og ikke minst hvilken betydning teknologien kommer til å ha i fremtiden.

I siste del av innlegget, beveget Jongerius inn på hvordan VR vil kunne implementeres i kinobransjen i fremtiden. De arbeider allerede i dag med innspilling av større filmer med VR-teknologi. Når denne teknologien, som Jongerius understreker utvikler seg i rekordfart, blir optimalisert, vil den fulle filmopplevelsen bare kunne oppleves med VR-briller, hevder han. Årsaken for dette er at hvis en spillefilm blir filmet med 360 graders kameravinkler, vil ikke et kinolerret være tilstrekkelig for å projisere det store bildet.

 

Kinospill, en del av opplevelsen og inntektene

Ronny Lieblein og Gunnar Holt Lintermann, MDN Norge

Ronny Lieblein innledet med å vise Kinospillets reklamefilm, som i dag ruller på en rekke kinoer i Norge. Deretter ble hele salen med å på spille to varianter av Kinospillet som går live på alle filmer (bortsett fra familiefilmer) der Kinospillet i dag tilbys. På kinoene i dag er det slik at de som vinner Kinospillet, vinner en Coca-Cola som de kan hente i kiosken på kinoen.

Etter at salen var ferdig med å spille Kinospillet, presenterte Gunnar Holt Lintermann applikasjonen fra Danmark som det norske Kinospillet er utviklet med utgangspunkt i. I variantene av spillet som ble presentert, var det tilknyttet ulike sponsorer som fremsto som ”avsender” av det aktuelle spillet.

Hvorfor sponsorer?

”Vi vet at de som sitter i kinosalen er opinionsledere” påpeker Lintermann.

De som sitter i salen er en gruppe mennesker som er først ute til å prøve ny teknologi og fungerer som forbilder for andre forbrukere. Lintermann beskriver videre at spillerne av Kinospillet ikke opplever spillet som kjedelig, snarere tvert imot. En av årsakene for dette er at det er premie hver gang spillet kjører.

For kinohusene er Kinospillet spesielt interessant da programvaren registrerer data om spillerne. Betydningen data har for utviklingen kinovirksomheten, har tidligere foredragsholdere på årets Kinokonferanse diskutert i dybde.

Etter at Lintermanns innlegg, snakket Lieblein om hvilken effekt spillet har for kino og kinoreklame. Etter lansering i Norge, har Kinospillet fått omfattende mediedekning. Omtalene har vært gode og Kinospillet har blitt fremstilt som et meget positivt tiltak som skaper engasjement hos de besøkende.

I forhold til inntekter som Kinospillet gir, forklarer Lieblein at de allerede har gått i null. Men han understreker at de store inntektene i tiden fremover ikke kommer til å ligge i selve spillet, men den øvrige reklamen ettersom de besøkende velger å komme tidligere på kino.

 

Coca-Colas Experiences with Gaming as Events

Corinne Thibaut, Coca-Cola

Thibaut startet sitt andre innlegg for dagen med å understreke at det er utfordrende å jobbe med gamingindustrien. Årsaken for dette er at barn og unge stiller veldig høye krav. Thibaut retter videre, i likhet med Johansen tidligere på dagen, en bekymring for den synkende besøksfrekvensen på kino i Norge. Når man studerer unges interesser ser vi at dataspill opptar en enorm mengde av unges oppmerksomhet.

For å bringe salen til forståelse av hvordan dataspill blant unge fungerer, skilte hun mellom ”casual gaming” og ”competitive gaming”. Det er sistnevnte som beskriver konkurransene i de store arenaene som samler tilskuere både fysisk og på internett. I et arrangement hvor finalen i spillet League of Legends utspilles, kan hele 40.000 tilskuere være tilstede. De som ikke får kjøpt billetter, kobler seg opp på streamingtjenester på internett, og her kan det bli opp til 45.000.000 tilskuere som følger konkurransen i sanntid.

Thibaut beskrev videre hvordan Coca-Cola inngår samarbeidsavtaler med ulike spillutviklere for å involvere seg i spillbransjen. Coca-Cola er dermed involvert i prosessen fra lansering av store dataspill, til gjennomføring av live-events. Det er i den sistnevnte delen av prosessen av kinoene vil kunne involveres. Under verdensfinalen av League of Legends, som nevnt ovenfor, solgte Coca-Cola og samarbeidskinoer rundt om i Europa over 10.000 sitteplasser i kinosaler som sendte livestream av arrangementet. Dette til tross for at arrangementet ble sendt midt på natta i Europa. Slike arrangement viser hvilket potensiale som ligger i et til nå uutforsket underholdningstilbud på kinoer.

 

Cinema Looking for Gamers

Ron Sterk, Vue Cinemas Netherlands

Ron Sterk, fra Vue Cinemas, startet først med å presentere hvordan Vue har gjort stor suksess de siste årene i Nederland. Han forklarer at de har hatt stort fokus på å installere det nyeste innen teknologi for å bringe den beste filmopplevelsen. De har også hatt fokus på innovasjon i kinovirksomheten slik som å vise dataspill på kino.

På en av deres kinohus gjennomførte de et arrangement hvor de ”streamet” verdensmesterskapet i League of Legends. Dette ble en kjempesuksess og på bakgrunn av dette utviklet de en businessmodell hvor de skulle bringe konkurranse i dataspill til kinosalen. De forsøkte først å selv arrangere en konkurranse i kinosalen, men ingen møtte opp. Lærdommen var kjapt at de måtte inngå samarbeidsavtaler med andre utenfor kjeden.

«The gamers hate us. We don´t know why, but they do.»

Vue inngikk en avtale med en kjent You Tube-person i Nederland. Etter at han ble betalt mye penger for å promotere arrangementet, fylte salen seg med det Sterk beskriver som en enda mer ivrigere gjeng enn fotballfans.

Sterks budskap til alle i salen på Hamar, var at kinoene må ha tålmodighet. Varigheten på et streamet arrangement er umulig å forutse da det er en konkurranse som går i sanntid. Målgruppen som deltar på slike arrangement har et handlingsmønster som er vanskelig å forutse, men hvis samarbeidspartnere er på plass og blir markedsført korrekt, blir engasjementet veldig høyt.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Utdeling av priser ved Fremtidens kino

Vinneren av årets innovasjonspris var selskapet Unique Cinema Systems, mens årets ærespirs gikk til Egil Akselsen.

Les juryens begrunnelser

 

Dag 3: Best practice og case studier

 

Om lansering av film

Ludvig Johansen og Cathrine Kanck-Vårdal, Disney

Den siste dagen av årets kinokonferanse ble åpnet av Ludvig Johansen og Cathrine Kanck-Vårdal fra Disney. De gjennomføre en casepresentasjon og snakket om hvordan de arbeidet med å markedsføre filmen «Doctor Strange» i Norge.

Oppsummering av presentasjonen

 

Skolekino i Harstad

Knut Tore Abrahamsen, Harstad Kino

Knut Tore Abrahamsen fra Harstad kino snakket om hvordan de har jobbet aktivt for å arrangere skolekino i Harstad.

Mål: Vi skal vise skolekino til alle elevene ved barne- og ungdomskuler i Harstad kommune.

Abrahamsen beskrev hvordan det er en rekke utfordringer med å samarbeide med skoler. De to avgjørende forutsetningene for at skolene kan delta er tid og penger.

I forhold til tid, er en rekke utfordringer knyttet til å skaffe filmer som passer, avtale tidspunkter med kinoene, få godkjennelse fra foreldre, tilpasse for elever med annerledes behov osv.

For å avlaste skolene for mye av arbeidet som nevnt, gjennomfører de Den store skolekinodagen i Harstad. En slik dag gjør det lettere for kinoene å planlegge skolekino og både elever og foreldre kan enklere forholde seg til den faste datoen for arrangementet.

Abrahamsen forklarer videre hvordan det er avgjørende for at skolekino skal være en suksess at man inngår avtaler med samarbeidspartnere. En slik viktig samarbeidspartner for kinoen er Harstad kommune. De kan bidra med å tilrettelegge for kinoer med blant annet å sette opp transport for elevene fra skolene til kinoen.

En annen viktig samarbeidspartner er Harstad sparebank. Banken sponser kinoen med å øremerke midler som skal brukes til å gjennomføre arrangementer rettet mot barn og unge. Dette innebærer at skolene i større grad får mulighet til å delta på skolekino når de ikke har store midler tilgjengelig selv.

Det gjennomgående budskapet til Abrahamsen er at kinoen må finne samarbeidspartnere som kan hjelpe med å tilrettelegge for skolene i forhold til tid og penger.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Trailerkjøring på kino

Anita Kristensen, Bø Kino og Arild Kalkvik, Trondheim Kino

Arild Kalkvik (bildet), kinosjef i Trondheim kino, snakket om hvorfor trailering er viktig:

«Vårt kjernepublikum er hyppige brukere av kinoen. Dette er det beste stedet å nå sine kunder.»

Kalkvik forklarte videre at trailering er gunstig i forhold til å tilpasse innhold mot spesifikke målgrupper.

«Du vet hvem som sitter i salen og hva de liker å se.»

I de nye programvarene har det blitt enkelt å sette opp trailere til spesifikke filmer i de ulike salene.

Et budskap Kalkvik understrekte var at kinoene må være kritisk til valg av trailere. Det er ikke alltid slik at den nye traileren er best. Det er fremdeles kinoene som er ansvarlig for hva som vises til de besøkende.

Videre snakket Anita Kristensen, fra Bø Kino, om hvordan de går frem for å velge trailere. Det er viktig å tenke igjennom at trailere som velges må passe i forhold til filmen traileren vises i forkant av. Hun forklarte at hun aktivt bruker Smart Trailering som er et veldig godt hjelpemiddel for å sette opp trailere til filmer.

En utfordring Kristensen beskrev at hun kan oppleve, er at traileren ikke ligger inne på serveren når hun skal velge den. Dette problemet kan kjapt løses i Smart Trailering ved å søke opp filmen og laste den ned ved noen tastetrykk.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Programmering for voksne

Espen Jørgensen, Hamar Kino og Mari Nørstegård Tomren, Lillehammer Kino

Espen Jørgensen fra Hamar kino, og Mari Nørstegård Tomren fra Lillehammer kino, snakket om deres konsept Perledykkerne.

”Pulikum trenger litt veiledning til å finne perlene i havet av kommersiell film.”

Jørgensen innledet med å forklare hva baktanken med klubben er og at Perledykkerne har et todelt mål:

• Kommunikasjonskanal til voksent, kvalitetsbevisst publikum
• Rutine for markedsføring av ”kvalitetsfilm”

Kommunikasjonen ut mot målgruppen og medlemmene skjer gjennom 4 ulike kanaler:

1. Webside med innhold kun om Perledykkerne
2. Nyhetsbrev som sendes til medlemmene
3. Facebookside
4. Filmfestivalen Hamarama

Deretter snakket Tomren om hvordan de litt smalere filmene gjør det veldig bra på kinoen i Lillehammer. Hun forklarer at deres antakelse for hvorfor filmene gjør det såpass bra er to ting: På den ene siden er Lillehammer en administrasjonsby og har Høyskolen i Lillehammer med mange filmstudenter. På den andre siden har de generelt et høyt besøk av godt voksne mennesker.

Jørgensen avsluttet med å antyde at på 8 år, har de opplevd en besøksøkning på imponerende 80% på kvalitetsfilm for voksne.

 

Facebook på Fredrikstad Kino

Jørgen Søderberg Jansen, Fredrikstad Kino

Jørgen Sødeberg Jansen fra Fredrikstad Kino, snakket om hvilken effekt deres aktivitet på Facebook har hatt for kinoen. Han innledet sitt innlegg med å trekke en parallell mellom markedsføring på Facebook og bowling.

• Alle kan prøve seg, lett å komme i gang
• Du får vite effekten med en gang
• Tar lang tid å bli god i og er vanskelig å mestre

Jansen hevder at  Facebook har mange fordeler. Blant annet er det en ypperlig kanal til å gjennomføre toveiskommunikasjon med sine kunder. Facebook gir deg muligheten til å lytte til hva dine egne kunder mener at du gjør bra og dårlig. En utfordring er å finne balansen for hvor mye innhold som bør publiseres. Selv opplever Jansen at de ikke må publisere mer enn to innlegg på deres Facebookside på en dag.

 

Foto: Sigurd Moe Hetland

Den nye hverdagen

Linn Barholt, Erling Hjorthaug og Silje Helen Gundersen, CAPA

Erling Hjorthaug og Lill Barholt fra CAPA snakket om ”Den nye hverdagen” og hvordan data spiller en stor rolle i kinobransjen. Det er en rekke utfordringer knyttet til data. En ekspolosjon av datamengde skaper store problemer i forhold til hvordan man kan samle, lagre og tolke data på en effektiv måte.

Barholt beskrev at CAPA jobber mye med effektstudier. Blant annet påpekte hun at tilskuerne som blir eksponert for reklame på kino, tilegner seg reklamebudskapet i større grad enn sammenlignet med andre medier.

» Alle studier vi gjør viser at kinoreklame stiller veldig sterkt som annonseringskanal.»

Barholt forklarer også at reklamefilmer som fungerer dårlig i noen medier, kan slå godt igjennom i en kinosal. Hun ga eksempler på reklamefilmer som ble tatt dårlig imot på TV, men som ble populære på kino.

«Årsaken ligger i hvilken sinstilstand tilskueren er i når de ser reklamen. På kino er de i utgangspunktet glade og mer villig til å bli eksponert for reklame.»

Hjorthaug beveget seg deretter inn på hvordan de spesifikt arbeider med data og utvikler digitale produkter. Data hentes i dag inn fra mange forskjellige kilder og et viktig forkusområde for CAPA er derfor å utarbeide tjenester som er tilpasset denne utviklingen.

Hjorthaug presanterte deretter begrepet ”Proximity” som han forklarte ved å beskrive fire steg:

1. Geofencing, beacons, Wifi og NFC er ulike tjenester hvor alle gjør det mulig å koble seg opp til digitale apparater i nærheten.
2. Mobil kommunikasjon, innendørs navigasjon. Vi kan markedsføre direkte til personer i geografisk nærhet og tilpasse budskapet til individet.
3. Retargeting. Vi kan markedsføre mot personer som nylig har besøkt oss på et senere tidspunkt.
4. Returning customer. Målet med markedsføringen vil være å få kinogjengeren tilbake til kinoen.

Hjorthaug arbeider for øyeblikket med å utvikle og tilpasse denne tjensten til kinobransjen.

 

 

Revisjon av rapportserveren

Simen Rognerud, UIP og Guttorm Petterson, Film & Kino

Dagens siste innlegg var med Guttorm Petterson i Film & Kino og Simen Rognerud fra UIP som snakket om arbeidet med rapportserveren.

Petterson og Rognerud forklarte at de har gjennomført en systemsjekk for å identifisere mangler eller svakheter med serveren som må oppdateres. Det ble også presisert at rapportserveren skal byttes ut i løpet av 2017-2018.

«Viktig at vi allerede nå vet hva vi skal fokusere på slik at vi kan ta hensyn til det i utviklingen.»

Petterson avsluttet med å understreke at hvis noen har innspill til forbedringer, ta kontakt med utvalget som jobber med å utvikle rapportserveren.

 

Takk for nå og hjertelig velkommen tilbake neste år!